Innledning
Det er flere tidsprofetier i Bibelen, men bare i Daniels bok og Åpenbaringen. Alle disse forskjellige profetiene ligger innenfor en bestemt tidsramme, og det er de rammene som den lengste tidsprofetien gir oss.
Mange vil hevde at det finnes en tidsprofeti i 1 Mosebok 15,13 hvor det står: «Da sa Han til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal trelle for folket der, og de kommer til å plage dem med undertrykkelse i fire hundre år». I 2 Mosebok kapittel 12 versene 40 (og 41) står det at Israel hadde bodd i Egypt i 430 år. «Tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år».
Dette ble sagt til Abraham (Abram) da han var 84 – 85 år gammel. Abraham ble født 1996 f.Kr. Det betyr at Abraham mottok denne åpenbaringen fra Gud rundt år 1912 – 1911 f.Kr. Ismael ble født i år 1910 f.Kr. da Abraham var 86 år gammel, og Isak ble født 14 år senere i 1896 f.Kr. da Abraham var 100 år gammel. Isak ble «ofret» i 1875 f.Kr.
Josef, som ble født 1745 f.Kr. ble solgt som slave til Egypt da han var relativ ung, og Jakob flyttet til Egypt med hele sitt hus en gang mellom 1710 og 1700 f.Kr. etter at det kom fram at Josef ikke var død som Jakob trodde, men var herre over Egypt, det var kun Farao som var over Josef. Israel ble ikke gjort til slaver i Egypt før etter at Josef døde i år 1635 f.Kr. og var slaver til Moses førte dem ut av Egypt i år 1445 f.Kr.
Jeg har følgende innsigelser mot at dette er en tidsprofeti.
- Her er det en uoverensstemmelse mellom 1 Mosebok 15 som sier 400 år, og 2 Mosebok 12 som sier 430 år. Om de 400 årene i 1 Mosebok 15 er en tidsprofeti så må også alle skriftsteder som omhandler samme profeti gi oss samme tidsperiode. Da burde 2 Mosebok 12 også si 400 år, ikke 430 år slik det står.
- Et annet argument som forkaster at dette er en profetisk tidsperiode er det som Septuaginta skriver at Israels barn hadde bodd i Egypt og Kanaan i 430 år, og dette passer bedre inn i tidsaspektet her. I den engelske utgaven av Septuaginta er teksten i 2 Mosebok 12,40 slik: «And the sojourning of the children of Israel, while they sojourned in the land of Egypt and the land of Chanaan, was four hundred and thirty years».
- Israel var ikke slaver i 400 år. De bodde ikke engang 400 år i Egypt. Jakob kom til Egypt først rundt år 1700 f.Kr, og det betyr at Israel som et folk var i Egypt om lag 250 år, (ca. 1700 -1445). Israel ble ikke gjort til slaver før etter at Josef døde, og var slaver tidligst fra år 1635, og ikke mer enn i 190 år fram til 1445 e.Kr.
- I 1 Mosebok 15,13 angis «tiden Israel skal være i Egypt» i år – bokstavelige år. Ingen andre tidsprofetier i Bibelen angir de profetiske tidsperiodene i bokstavelige år, men bruker i stedet en symbolsk tidsangivelse som ´2300 kvelder og morgener´, ´en tid, tider og en halv tid´, 1260 dager, 1290 dager, 1335 dager og 70 uker som alle angir profetiske tidsperioder, men som ikke kan tolkes bokstavelig.
Det som egentlig er starten på de 430 årene er da Abraham «ofret» Isak.
Det er slik at Gud har brukt flere måter å kommunisere med sitt folk på. Fra skapelsen og fram til syndefallet så vandret Gud og mennesker sammen i Edens Hage og kunne kommunisere ´ansikt til ansikt´. Etter syndefallet fortsatte Gud å kommunisere direkte til menneskene, men da gjennom Jesus Kristus, og vi ser fra siste delen av denne perioden at Gud kommuniserte med Abraham, Isak, Jakob og Moses helt fram til staten Israel ble opprettet. Så følger en periode hvor Gud formidler sitt ord gjennom dommere og profeter, og det ser ut til at dette stoppet opp rundt det tiden som er begynnelsen på profetisk tid. Den siste profeten som har kommet med i det gamle testamente, Malaki, virket fra (ca.) 433 til 408 f.Kr.
Profetisk tid startet altså omtrent på den tiden, men nå er det ingen absolutt nødvendighet at slike hendelser skal inntreffe på det eksakte tidspunktet for skifte fra en tidsperiode til en annen. Vi vil se det når vi bl.a. kommer til de sju segl. Når det gjelder spesielle hendelser innfor tidsperiodene så vil de være eksakte som vi vil se bl.a. ved profetien om de 70 ukene.
Malaki var som nevnt den siste profeten i gammeltestamentlig tid, og han virket i en 25-års periode etter overgangen til profetisk tid, og avslutningsbudskapet til Malaki er en endetidsprofeti. Gud skal sende profeten Elia, som er et bilde på Syvendedags Adventistene i endetiden. Denne tidsperioden, profetisk tid, er en spesiell tid hvor de fleste av profetiene som er gitt i det gamle testamente inntreffer. Alle disse hendelsene som tidsprofetiene forteller om, skjer etter en nøye beregnet plan fra Guds hånd, og de skjer i det nøyaktige tidsrommet som profetiene angir og nøyaktig ´på den dagen´ (Sakarja 12,3) eller på ´den timen og dagen og måneden og året´ (Åpenbaringen 9,15) som Gud på forhånd har fastsatt.
Da profetisk tid sluttet gikk vi inn i en ny tidsperiode, og i Åpenbaringen 10,6 står det om denne perioden «at det ikke lenger skulle være noen tid». Vi har gått inn i endetiden, og før de profetiene som gjelder denne tidsperioden vil bli oppfylt tas det ikke hensyn til tiden, nettopp fordi det ikke lenger skulle være noen tid, men at en serie av hendelser må være fullført før profetien oppfylles, som for eksempel i Åpenbaringen 9,15: «De fire englene ble så løst, de som ble holdt ferdige til den timen og dagen og måneden og året da de skulle drepe en tredjedel av menneskene».
Det er også de som hevder at tidsangivelsen «den timen og dagen og måneden og året» i dette verset er profetisk tid. Dette kommer jeg tilbake til senere.
Vi forstår av denne teksten i Åpenbaringen 9,15 at Gud en eller annen gang i historien har plassert fire engler ved Eufrat, Eufrat som her brukes som et symbol på ondskapen og de ødeleggende kreftene i verden. I Åpenbaringen kapittel 7 ser Johannes fire engler som står ved jordens fire hjørner, som betyr himmelretninger, og holder tilbake jordens fire vinder, som er bilde på krig og ødeleggelse. I kapittel 9 ser Johannes de samme fire englene, og nå blir de løst. Disse englene holder krigens vinder tilbake fordi Gud vil ikke tillate at ondskapen hær utfører sin ødeleggelse før det Gud har har bestemt har skjedd. De fire englene blir holdt tilbake av Gud inntil alt som må skje (Matteus 24,6; Åpenbaringen 1,1; Åpenbaringen 4,1), og som er etter Guds gode vilje, er oppfylt ned til minste detalj – til punkt og prikke. Da, og først da, løser han de fire englene som har holdt ondskapen tilbake, og resultatet er at helvete, skapt av menneskenes iboende ondskap bokstavelig talt slipper løs fordi Guds Ånd er trukket tilbake fra jorden, og en tredjedel av menneskene vil omkomme pga. dette.
Fellesnevneren for den perioden vi kaller profetisk tid er at Gud har kommunisert med menneskene gjennom sin Sønn og deretter gjennom Den hellige Ånd. Bortsett fra Malaki (433 – 408) og Nehemja (444 – 424) har ikke det vært andre profeter i den forstand vi mener med profeter i denne perioden selv om Jesus profeterte (Matteus 24) og at apostlene fikk syner (Peter i Apostlenes gjerninger 11,5). Det er imidlertid å forvente at når vi går fra profetisk tid og til endetid så vil Gud gjøre dette kjent gjennom sine profeter, og at Gud vil reise opp en profet ved inngangen til endetiden fordi som Amos 3,7 sier: «For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene».
De tidsprofetiene vi har, og som vi skal se på er:
- 1) 2300 kvelder og morgener Daniel 8,14
- 2) 70 uker Daniel 9,24
- 3) En tid, tider og en halv tid Daniel 7,25; 12,7; Åpenbaringen 12,14
- 4) 42 måneder Åpenbaringen 11,2; 13,5
- 5) 1260 dager Åpenbaringen 11,3; 12,6
- 6) 1290 dager Daniel 12,11
- 7) 1335 dager Daniel 12,12
Når det gjelder pkt. 6 og 7 kommer jeg tilbake til disse senere.
Alle disse tidsprofetiene ligger innenfor det vi kaller profetisk tid, og profetien om de 2300 kvelder og morgener mener jeg bør regnes som den overordnede tidsprofetien i denne sammenhengen. Dette betyr at de seks andre tidsprofetiene, etter denne påstanden, må befinne seg innenfor rammen av de 2300 kvelder og morgener. De seks andre profetiene kan altså tidligst begynne samme år, og må slutte senest samme år som de 2300 kvelder og morgener. De 70 ukene er avgjørende for å tidfeste de 2300 kveldene og morgenene. De 70 ukene vil også være et avgjørende bevis for de som tror at profetiene er sanne.
Vi vil også se at en av disse tidsprofetiene, den om ´en tid, tider og en halv tid´ er å finne i både Daniels bok og Åpenbaringen og knytter følgelig profetiene i disse to bøkene sammen.
Jeg begynte dette avsnittet med å slå fast at ´disse forskjellige profetiene ligger innenfor en bestemt tidsramme, og det er de rammene som den lengste tidsprofetien gir oss´. Den lengste tidsprofetien er de 2300 kvelder og morgener.
Vi skal ta disse profetiene i den rekkefølgen de er listet opp her, og starter med den lengste.