Fem har falt, den ene er nå og den andre har ennå ikke kommet.
Nå er det viktig å sette det hele inn i riktig kontekst. Ifølge Hvordan kan vi forstå profetiene ser profetene historien fra sin samtid. Åpenbaringen ble skrevet av Johannes da han var fange på Patmos årene 95 – 96 e.Kr. Dette er avgjørende for å få en korrekt forståelse av denne profetien. For å forstå hvilke riker det er snakk om tror jeg vi først må gå til Daniels bok kapittel 2 og se på Nebukadnesars drøm.
Nebukadnesars drøm, kapittel 2. a) Hode av gull, vers 32, forklart som Babylon vers 38 b) Bryst og armer av sølv, vers 32, ikke forklart c) Mage og hofter av bronse, vers 32, ikke forklart d) Bein av jern, føtter av jern/leire, vers 33 ikke forklart, endrer karakter e) Stein slått løs, ikke av menneskehender, vers 34, forklart som Guds rike vers 44
Dette er historien fra Daniels samtid med de rikene som vil ha en direkte og ødeleggende innflytelse på Guds folk, det være seg Abrahams kjødelige etterkommere eller hans åndelige etterkommere. Daniel ser historien utspille seg fra sin samtid og til Jesu gjenkomst da Guds evighetsrike skal opprettes. At vi må ta utgangspunkt i Daniels samtid tror jeg er avgjørende for forståelsen av disse profetiene i Daniels bok. Men det er ikke bare i Daniels bok er det viktig, det er like viktig og relevant å bruke samtidsbegrepet i forståelsen av Åpenbaringen hvor Johannes får åpenbaringer som er direkte paralleller til Daniels bok.
Det vil da ifølge Nebukadnesars drøm, og Daniels syn som han fikk senere, ikke være plass til andre riker eller makter enn de som framstilles i disse profetiske drømmene og de syn de fikk, nettopp fordi de strekker seg fra år 604 f.Kr. og helt fram til Jesu gjenkomst, og opprettelsen av Guds evighetsrike.
Det er en forutsetning til vi må ta hensyn til og det er at det området profeten Daniel bekymrer seg for er Midtøsten og Europa, der hvor Guds folk bodde på Daniels tid. Det blir noe annerledes når vi nærmer oss endetiden for da flykter mange av Guds trofaste folk vekk fra Europa og bosetter seg i den nye verden, som etter hvert gir en ny nasjon muligheten til å utvikle seg helt i henhold til profetien. Jeg mener det derfor er viktig for forståelsen av spesielt Åpenbaringen 17,10-11 å forklare hva eller hvilken makt føttene og tærne i Daniel 2,41-44 representerer. Selv om det ikke er noe nytt rike eller riker, så følger både tærne og det lille hornet etter det militære Rom som et resultat av den endringen som skjer med Romerriket. Det lille hornet er etter det vi sett på tidligere pavemakten, som er Romerrikets religiøs-politiske fase, og de ti tærne de ti arianske stammene som delte Vestromerriket mellom seg etter Romerrikets fall. Disse arianske stammene utgjør i dag det som er det moderne Europa, og er stammen i Den Europeiske Union. Skal vi forstå det slik at de ti tærne er et forsøk på å forene Europa? Profetien forteller oss at disse tærne, og hornene, vil prøve å forene seg for å gjenopprette det militær-politiske Roma, uten at det ifølge profetien vil lykkes.
Når vi kommer til slutten av disse kongenes tid befinner vi oss i endetiden, og jeg vil belegge det med Daniel 2,44 som sier at i disse kongers dager skal Himmelens Gud opprette et rike … som er det samme som Jesu gjenkomst. Jeg tror også at de ti hornene i Åpenbaringen 17,3.7 er de samme maktene som vi finner i Daniel 2,41, noe jeg mener Åpenbaringen 17,12 bekrefter gjennom de ti horn … // … makt i en time. At dette også skjer i endetiden kommer fram i vers 14 hvor det står at de skal føre krig mot Lammet og at Lammet skal vinne over dem.
Nebukadnesars drøm i Daniel 2 må vi sette sammen med Daniel 7, Daniel 8 og Åpenbaringen 17, og så tror jeg som sagt innledningsvis at vi også må ta med i betraktningen at Gud selv valgte seg ut et folk, Abrahams ætt, som skulle være hans folk framfor alle nasjonene på jorden. Jeg mener dette må ligge til grunn for forståelsen av disse profetiene. At Gud valgte seg ut Abraham, og gjennom han hans kjødelige og åndelige etterkommere, er årsaken til at djevelen har forfulgt Guds folk, et folk som har vært forhatt av verden helt siden de var i Egypt og ble gjort til slaver.
Nå, i endetiden, er det «de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus» (Åpenbaringen 14,12) som er Abrahams ætt og Guds folk.
Daniels første drøm om de samme rikene, kapittel 7. a) Løve med ørnevinger, vers 4, forklart som Babylon 2,38 b) Bjørn med tre ribbein i munnen, vers 5, ikke forklart c) Leopard med fire vinger og fire hoder, vers 6, ikke forklart d) Et fjerde dyr fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt med jerntenner, vers 7, ikke forklart, endrer karakter e) Domscene, Den Høyestes Hellige skal overta riket, vers 9-14, forklart som Guds rike 2,44
Daniel ser de samme rikene som Nebukadnesar drømte om, men de blir gitt i form av nye symboler som er parallelle med Daniel 2. Fokus i Daniel 7 dreies mer i retning av det fjerde dyret, noe som kommer fram i vers 19 og 20. selv om det er klare indikasjoner på at det fjerde dyret vil endre karakter i kapittel 2, er det først her i kapittel 7 vi virkelig ser den endringen det fjerde dyret vil gjennomgå. Selv om det altså ligger implisitt i Daniel 2 at det vil skje en endring med det fjerde dyret, så legges det mer vekt på det lille hornet som bryter seg fram mellom de ti hornene. Her i kapittel 7 endrer dyret seg fra å være en militær-politisk, makt til å bli en religiøs-politisk, makt. Men den siste scenen i Daniel 7 er lik den i Daniel 2. Guds evighetsrike vil opprettes mens det fjerde dyret regjerer over hele verden.
Daniels andre drøm om de samme rikene, kapittel 8. a) Utelatt fra profetien fordi det er like før Babylon blir erobret b) Vær med to horn, vers 3, forklart som Medo-Persia 8,20 c) Geitebukk med et veldig horn, vers 5, forklart som Grekenland 8,21 d) Et lite horn som vokser seg umåtelig stort, vers 9, ikke forklart, endrer karakter e) Helligdommen skal bli rettferdiggjort, vers 14, forklart som Guds rike 2,44
I kapittel 8 ser Daniel nok en gang de samme rikene gitt med nye og parallelle symboler. Babylon er av naturlige grunner ikke lenger med i profetiene da Daniel ser dette i aktuell tid. Det er bare et rike som ikke blir navngitt i Bibelen, og det er riket som her symboliseres med d) det lille hornet. Fokus i Daniel kapittel 8 dreier seg om det fjerde dyret. Leser vi versene 8 og 9 i kapittel 8 nøye, ser vi at det som Daniel 2,33 (Beina var av jern, føttene dels av jern og dels av leire) og Daniel 7,7 (Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn) la vekt på om det fjerde dyret, ikke nevnes her i kapittel 8, fordi her hopper synet direkte til det lille hornet som Daniel 7,8 nevner som … enda et horn, et lite et …
Ut fra et av dem kom det et lite horn som vokste seg umåtelig stort mot sør, mot øst og mot Det herlige landet. Daniel 8,9
Vi ser i vers 8 at Grekenland blir delt, og så hopper historien helt fram til den tiden da det fjerde dyret har endret karakter. Det hoppes med andre ord over den militær-politiske fasen til det fjerde dyret, og vi blir kastet rett inn i den religiøs-politiske fasen. Selv om den militær-politiske fasen volder Guds folk mye problemer, forfølger dem og dreper dem, vil den religiøs-politiske fasen langt overgå den militær-politiske fasen i sin forfølgelse og drap av Guds trofaste folk.
Også i dette verset er oversettelsen preget av forutinntatthet da de skriver: … ut fra et av dem … som fører til den forståelsen at det lille hornet er et av de greske rikene fordi ut fra et av dem viser tilbake til et av de fire hornene som kommer til syne når Aleksander den store dør, men det er ikke riktig. Det første ledet i vers 9 viser tilbake til siste ledd i vers 8 hvor det er snakk om himmelens fire vinder, og riktig oversettelse vil da være …ut fra en av dem (vindene) … Det lille hornet kommer altså ut fra en av de fire himmelretningene, og vi kan til og med finne ut fra hvilken retning det kommer ut fra. Det står at det lille hornet vokste seg stort mot sør og mot øst og mot det herlige landet. Sett med Daniels øyne så er Jerusalem utgangspunktet for hans retningsbeskrivelser. Han ser alt ut fra hvor Jerusalem befinner seg, og når det vokser mot sør og øst, betyr det at det lille hornet har sitt opphav i nordvest sett fra Jerusalem.
De som tolker det slik at det er fra et av de fire hornene det lille hornet kommer ut fra, legger føringer for at det er Antiokus IV Epifanes det er snakk om, noe vi tidligere har sett er feil. Mange tolker også himmelens hærskare i vers 10 til å være Guds engler, noe som igjen impliserer at vi snakker om Lucifers fall i himmelen. Når dette verset oppfylles befinner vi oss i kristen tidsalder fordi det lille hornet regjerer verden, og det er den religiøs-politiske fasen av Romerriket. Det som menes med himmelens hærskare her må være de kristne som har blitt forført.
Vi har gjennom disse tre kapitlene i Daniel fått servert historien med forskjellige symboler, men alle tre kapitlene forteller den samme historien. Vi har også etter hvert fått navn på tre av de fire rikene, som er Babylon, Medo-Persia og Grekenland. At det fjerde riket ikke er navngitt har nok sin årsak, men vi vet ut fra historien at dette var Romerriket, og det var dette riket som var verdensmakten på Johannes´ samtid. Vi vet også ut fra Daniel at det fjerde dyret vil endre karakter en gang, og at dette dyret i sin religiøs-politiske fase vil få et dødssår, men gjenoppstå med full religiøs og politisk makt.
Disse tre profetiene i kapitlene 2, 7 og 8 utfyller hverandre drar som sagt opp historien fra Daniels tid og til Gud oppretter sitt rike. I Åpenbaringen 17,7-11 blir Johannes fortalt følgende: Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal forklare deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene. Dyret som du så, var, og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå bort til fortapelse. Og de som bor på jorden, skal undre seg, de som ikke har sine navn skrevet i Livets bok fra verdens grunnleggelse av, når de ser dyret som var, og ikke er, og likevel er. Her er den forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. De er også sju konger. Fem er falt, den ene er nå, og den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bare være en kort tid. Dyret som var, og ikke er, er selv også den åttende, og er av de sju, og går bort til fortapelse.
For å kunne få den hele og fulle forståelse av disse versene tror jeg vi må se nærmere på versene 1 og 3 i Åpenbaringen 17, samt at vi må kaste et blikk på Daniel 2,44: I dissekongenes dager skal himmelens Gud oppreise et rike som aldri i evighet skal bli ødelagt … Dette verset viser til a) de ti tærne på statuen i Nebukadnesars drøm, som Daniel bruker tre vers på å forklare – noe som jeg tror viser viktigheten av disse tærne, og til b) disse i Åpenbaringen 17,14 som igjen peker bakover til de ti kongene eller hornene i vers 12 som i vers 13 gir sin makt til dyret.
Åpenbaringen 17,1 forteller oss om skjøgen, som her er den falne kirke. I vers 3 får vi vite at kvinnen sitter på et skarlagenrødt dyr, som jeg mener er djevelen. Dyret kan ikke være ett av de sju rikene for ingen, ikke engang kvinnen kan vel sitte/ri på seg selv. Vi får også vite at dyret har sju hoder og ti horn. Dette er de sju verdensmaktene som forfølger Guds folk gjennom historien fra Abrahams tid og til Jesu gjenkomst, og de ti nasjonene som i endetiden prøver å forene Europa til det militær-politiske Roma, og disse ti nasjonene er de samme rikene som de ti tærne i Nebukadnesars drøm. Versene 4, 5 og 6 gir oss karakteristikker av kvinnen som ikke er til å ta feil av. Kvinnen i disse versene er altså den urene, falne kirken, og dyret er her et bilde på djevelen, og de sju hornene er sju nasjoner eller imperier som har gått og går djevelens ærend i hans forfølgelse av Guds folk.
Vers 9 gir oss en pekepinn på hvor i verden denne kvinnen har sitt tilholdssted. Byen Roma har vært identifisert som byen på de sju fjell eller høyder; Kapitol, Palatinen, Aventinen, Caelius, Esquilinen, Viminalen og Quirinalen. Nå er det ikke tilstrekkelig informasjon i dette verset alene til å tolke de sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på som Roma. Det er mange byer som ligger ved, eller som er bygd på sju fjell, også Bergen ligger ved sju fjell. Men leser vi dette verset sammen med det faktum at apostlene og de første kristne kalte Roma for Babylon, kan vi være sikre på at det er Roma vi snakker om. I tillegg så beskrives skjøgen i dette kapitlet som Babylon.
Bruker vi så samme prinsipp som Daniel gjør da han i kapittel 2 forteller Nebukadnesar at han er hodet av gull, betyr det at det ikke er Nebukadnesar som profetien bekymrer seg for men riket Babylon fordi kongen representerer sitt kongerike eller imperium, så vil vi se at kvinnen som sitter på de sju fjellene ikke bare er den katolske kirken, men kvinnen representerer her sitt imperium, Romerriket i sin helhet.
Vers 10 er det viktigste verset for forståelsen av hvem vi har med å gjøre, og for å få det riktig må vi også her sette tiden til Johannes´ samtid (år 95-96 da han satt på Patmos). Det står i vers 10 at De er også sju konger. Ordet de henspiller på de sju hodene i vers 3 og vers 9. Sju konger er også sju riker.
Så sier engelen til Johannes at fem er falt. Det må bety at det må ha vært fem nasjoner eller imperier som har hatt en direkte ødeleggende innflytelse på Guds folk opp gjennom historien når Johannes får dette synet. Etter dette gir engelen oss nok en ledetråd, den ene er nå, altså mens Johannes levde, og han døde ca. år 105 e.Kr. Det betyr med andre ord at den ene som er nå er den sjette i kronologien i Åpenbaringen 17. Det var med andre ord det sjette dyret som regjerte verden på den tiden Johannes levde og skrev Åpenbaringen, og den makten som styrte verden på Johannes´ tid var som vi vet Romerriket. Vi kan dermed sette opp følgende oversikt:
A) Åpenbaringen 17,10, med start i Johannes´ samtid og fram mot endetiden, og med riket som beskrives slik:
den ene er nå, den sjette i kronologien, Johannes´ samtid (år 95 e.Kr.), Romerriket endrer seg fra å være militær-politisk å bli religiøs-politisk, og gir opphavet til det moderne Europa. Får dødssår mot slutten av middelalderen og den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer skal han bare være kort tid, den sjuende i kronologien, dyret fra jorden. Det er logisk og naturlig at begge dyrene fra kapittel 13 en med for de nevnes henholdsvis med et dyr og et annet dyr som er samvariasjoner av samme uttrykk, kommer til syne når dyret fra havet blir dødelig såret, og er USA.
Det er imidlertid mange som velger å dele Romerriket i to selvstendige riker, det militære Roma og det religiøse Roma, og derigjennom sette pavemakten inn som det sjuende dyret, men det kan umulig være riktig at pavemakten skal være det sjuende dyret. Jeg mener dette problematiseres av det vers 10 sier om tidsaspektet for det sjuende dyret: Og når han (det sjuende dyret) kommer, skal han bare være en kort tid. Det springende punktet er at det sjuende riket bare skal være en kort tid.
Spørsmålet er om Romerriket må regnes som et rike, eller to eventuelt tre riker. Regnes Romerriket som to eller tre riker så kommer tidsaspektet inn som et forstyrrende element, for det skal jo bare være en kort tid. Selv om det militære Rom falt i år 476 e.Kr. så regner vi det religiøse Rom fra år 538 e.Kr. Dersom det religiøse Rom skulle være det sjuende riket så har det den lengste regjeringstiden av disse rikene, og det harmonerer fryktelig dårlig med en kort tid etter mitt skjønn.
B-1) Så ser vi på hvilke riker vi har fra Johannes samtid og til Daniels samtid.
den ene er nå, Johannes samtid (år 95 e.Kr.) se over er falt, den femte i kronologien, år 331-168 f.Kr. Grekenland er falt, den fjerde i kronologien, år 539-331 f.Kr. Medo-Persia er falt, den tredje i kronologien, år 605-539 f.Kr. Babylon (Det nybabylonske riket)
Vi har da dekket tiden fra Daniels tid og til Jesu gjenkomst, men mangler de første to imperiene som har hatt ødeleggende innflytelse på Guds folk. Dette er de to rikene som var før Daniels tid. Her er det viktig å legge merke til hva Jesaja og Sakarja sier:
For så sier Herren Gud: I den første tid drog Mitt folk ned til Egypt for å bo der. Så ble dere undertrykt av Assyria uten noen grunn. Jesaja 52,4
Dette verset alene er godt nok for å fortelle hvilke imperier det er snakk om som de to første som undertrykte Guds folk. Men det er ikke godt nok bare å henvise til et vers, så da kan vi ta med følgende tekster i tillegg:
På den dagen skal det skje: For andre gang skal Herren rekke ut Sin hånd, for å vinne tilbake resten av Sitt folk som er igjen, fra Assyria og Egypt, fra Patros og Kusj, fra Elam og Sinear, fra Hamat og øyene på havet. Jesaja 11,11
Så løftet jeg blikket og så, og se, der var det fire horn. Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er dette? Da svarte han meg: Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem. Sakarja 2,1-2
Sakarja levde og virket mellom 520 og 475 f.Kr. mens Medo-Persia var det dominerende riket. Det blir derfor ekstra interessant at Sakarja nevner at dette er de fire hornene som har spredd Juda, Israel og Jerusalem. Det passer godt inn i det som Daniel og Johannes skriver om de rikene som skal undertrykke Guds folk.
B-2) De to første nasjonene i kronologien blir da:
er falt, den andre i kronologien, Samaria ble erobret av Assyria i 722 f.Kr. og mesteparten av de ti stammene ble enten drept eller deportert til et land langt borte hvor de etter hvert forsvant. Det gammel-assyriske rikets historie strekker seg fra om lag år 2000 f.Kr. og ble erobret av Babylon i år 609. er falt, den første i kronologien, Egypt, det første riket som hadde noen som helst ødeleggende virkning på Israels barn, eller Guds folk var Egypt hvor Israel var slaver. Egypt er også det første ateistiske riket som Bibelen omtaler.
Kronologien i Daniel 2, 7, 8 og Åpenbaringen 17,10.
Daniel 2, Daniel 7 Daniel 8 Åpenbaringen 17,10 Ikke nevnt Ikke nevnt Ikke nevnt 1) Er falt Ikke nevnt Ikke nevnt Ikke nevnt 2) Er falt Babylon Babylon Ikke nevnt 3) Er falt Ikke navngitt Ikke navngitt Medo-Persia 4) Er falt Ikke navngitt Ikke navngitt Grekenland 5) Er falt Ikke navngitt Ikke navngitt Ikke navngitt 6) Er nå, Johannes samtid Ikke nevnt Ikke nevnt Ikke nevnt 7) Er ennå ikke kommet,
Romerriket: Det fjerde dyret i Daniels bok, og det sjette i Åpenbaringen som benevnes som den ene er nå, er det riket som regjerte på Johannes tid. Dette riket endret seg fra en militær-politisk makt til en religiøs-politisk makt, som etter et dødssår har gjenoppstått med religiøs-politisk makt, og er den sjette kongen i Åpenbaringen 17,10. Romerriket framstår altså her som én konge.
Vi har da følgende riker og makter i Åp 17,10:
- 1) Egypt
- 2) Assyria
- 3) Babylon
- 4) Medo-Persia
- 5) Grekenland
- 6) Romerriket
- 7) USA
USA: Dette er dyret som steg opp fra jorden, og det vil endre seg like radikalt som dyret fra havet. Fra å være en nasjon som elsker frihet, vil USA bli den kraften som vil påse at alle tilber det første dyret.
Hva eller hvem er den åttende?
Dyret som var, og ikke er, er selv også den åttende, og er av de sju, og går bort til fortapelse. Åpenbaringen 17,11
Først må vi ta inn over oss det faktum at det er en makt som er større enn den katolske kirken, og som står bak all elendighet i verden. Det er Satan. Selv om Daniel fokuserer mest på den religiøs-politiske delen av Romerriket, så får dette dyret sin kraft og makt fra Satan. Ingen jordiske riker har kraft og makt i seg selv, absolutt ingen.
Når det gjelder vers 11 hvor det står: Dyret som var, og ikke er, er selv også den åttende, og er av de sju, og går bort til fortapelse, så tror jeg at valget av oversettelse er feil, eller heller kanskje gjort med vilje for å få fram en spesiell mening som kanskje ikke ligger implisitt i den delen som lyder slik: og er av de sju.
Jeg mener at den makten som dette verset viser til imiterer Kristus, og samtidig utgjør teksten i dette verset et paradoks. Det finnes sju riker, men her påstås det at dette dyret er den åttende kongen eller riket, samtidig som det er av de sju. Det er dette som er paradokset, det åttende riket finnes ikke, men det er djevelen som kamuflerer seg på denne måten ved alltid å imitere Kristus. Vår frelser, Jesus Kristus, presenterer seg slik i Åpenbaringen 1,4 Ham som er og som var og som kommer. Det er på nøyaktig samme måte som den åttende blir presentert på her:
Det faktum at dyret går bort til fortapelse er en ledetråd som fører til djevelen, og bare til han. Oversettelsen er av, mener jeg, som sagt over, er et bestemt valg for å få fram en bestemt mening, og som bare er et av mange valgmuligheter. Som vi vil se under så finnes det mange andre oversettelser av dette ordet som er mer plausible. Nøkkelordene her er 2) thêrion, (dyret) 8) autos, (selv) 11) kai (og) og 12) ek (<ut> av)
Ord for ord: 1) og 2) dyret 3) som 4) var 5) og 6) ikke er, 7) det er 8) selv 9) den åttende, (og) 10) er (11) og en <(14) er> (12) av (13) de sju …
1- kai; korrelativ sideordnende konjunksjon; og, også, så vel som, til og med, men, da, ja 2- to; bestemt artikkel intetkjønn entall nominativ + thêrion; substantiv intetkjønn entall nominativ; villdyr, (vilt) dyr men det er ikke bare med disse to ordene det kan oversettes. I overført betydning kan også en brutal fyr brukes. Dette kommer imidlertid ikke så godt fram i oversettelsene. Uansett oversettelse så er thêrion hovedpersonen i dette verset. 3- ho; relativ pronomen intetkjønn entall nominativ; denne, den han, (den) som 4- ên; verb 3. person entall imperfektum aktiv indikativ; var 5- kai; korrelativ sideordnende konjunksjon; og, også, så vel som, til og med, men, da, ja 6- ûk; partikkel spørrende, (et primitivt ord, det absolutte negative i betydningen av ikke) + estin; verb 3. person entall presens aktiv indikativ; er 7- kai; korrelativ sideordnende konjunksjon; og, også, så vel som, til og med, men, da, ja 8- autos*; personlig pronomen intensivt hankjønn entall nominativ; han (selv), den (samme), seg (selv) 9- ogdoos; adjektiv hankjønn entall akkusativ positiv; åttende 10- estin; verb 3. person entall presens aktiv indikativ; er 11- kai**; korrelativ sideordnende konjunksjon; og, også, så vel som, til og med, men, da, ja 12- ek***; preposisjon i genitiv; (ut) av, fra, 13- tôn; bestemt artikkel hokjønn genitiv + hepta; adjektiv hokjønn flertall akkusativ positiv; sju 14- estin; verb 3. person entall presens aktiv indikativ; er
* Et intensivt pronomen brukes i en setning for å vise tilbake til et annet substantiv, kalt antecedent, for å legge vekt på det. Dette kan være gjenstand for en setning eller et objekt, og presenteres vanligvis umiddelbart etter forleddet i setningen. Et intensivt pronomen fungerer på samme måte som refleksive pronomen, bortsett fra de kun understreker noe, og er derfor ikke nødvendig i en setning. Antecedent er en del av en setning med logisk form. I en setning med den logiske formen A viser til B (hvis A så B) kalles A antecedenten og B konsekvensen.
Definisjon av autos: Pronomenet selv, brukt i alle personer, kjønn, entall og flertall, for å skille en person eller ting fra, eller sette denne eller dette i kontrast til en annen, eller å gi ham (det) en ettertrykkelig (og) fremtredende (posisjon). Autos viser tilbake til thêrion. Med andre ord så framhever pronomenet autos hovedpersonen som i denne forbindelsen kalles thêrion, gir denne en framtredende posisjon, og peker på denne brutale personen for å vise at det er noe større enn de andre sju.
** Kai StrongEC G2532, kahee; er tilsynelatende en primitiv konjunksjon, som har en kopulativ kraft (sammenbindende – sideordnende), og noen ganger også en kumulativ kraft (opphopende, samlende), som samles opp etter hvert, eskalerer, bygger seg opp; og, også, så, da også, etc.; ofte brukt i forbindelse (eller sammensetning) med andre små ord: – og også, begge, men selv, for, om det i tillegg, eller, da, ja. Det er mer enn interessant at konjunksjonen kai er kumulativ, og legger eskalerer inn som en mulig bruksform. Kai viser tilbake til thêorin og autos.
*** Ek StrongEC G1537, ek; eller ex (G1802-a); Selv om både, autos og kai legger klare føringen for hvordan vi skal tilnærme oss thêorin, er allikevel det viktigste ordet for å forstå hvem vi har med å gjøre i Åpenbaringen 17,11 ordet ek.
Ek er en primitiv preposisjon som betegner opprinnelse; stedet hvorfra en bevegelse eller handling har sin begynnelse/opprinnelse, fra, ut (av sted, tid eller årsak, bokstavelig eller figurativ, direkte eller indirekte): etter, blant, x er på, mellomliggende ved hjelp av 1) overordnet, i betydning av 2) høyt hevet over, for, fra (frem, opp), + motvillig, + hjertelig, x himmelsk, x herved + 3) rikelig hevet over i på grunn av, fra, på, ut mellom (fra, av), over, siden, x fremover, gjennom, x til, x heftig, med, uten. Brukes ofte i komposisjon med å ferdigstille noe.
Stedet hvorfra en bevegelse eller handling har sin begynnelse: 1) Overordnet: bakenfor; bakenforliggende; utenfor; på den andre siden. 2) Umåtelig hevet over: i høy grad over; umåtelig over; rikelig over. 3) Rikelig hevet over: høyt hevet over.
På den ene siden, når det gjelder uttrykket av de sju, kan det sies følgende, fra SDA Bible Commentary vol. 7. I den greske teksten vi tar for oss her så er det ingen artikkel foran ordet åttende hvilket i seg selv legger føringer for at det åttende dyret var den opprinnelige makten bak de sju andre hodene, og således noe mer enn bare et nytt hode.
På den andre siden så er det greske ordet for åtte/åttende som viser tilbake til dyret i Åpenbaringen kapittel 17 hankjønn, og av den grunn kan det ikke referere til et hode, som er et hunkjønnsord.
Som vanlig så finnes det vers som er sammenlignbare, også i dette tilfellet hvor det er tvil rundt oversettelsen av ordet ek. Her i Åpenbaringen 17,11 er teksten: Dyret som var, og ikke er, er selv også den åttende, og er av de sju, og går bort til fortapelse. Her er ek (G1537.1) oversatt til er av.
I Matteus 1,18 finner vi følgende sammenlignbare tekst: Jesu Kristi fødsel skjedde på denne måten: Etter at Hans mor Maria var blitt forlovet med Josef, før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den Hellige Ånd.
Her er det samme greske ordet ek (G1537.1) oversatt til ved. Som vi ser så brukes G1537.1, som er genitivformen av ek, også i forbindelse med hvem som hadde gjort Maria med barn. Ifølge teksten i Matt 1,18 så var det Den Hellig Ånd som hadde gjort Maria svanger. Så må vi spørre oss om DHÅ er en del av Maria, eller om dette er en makt som er utenfor, bakenforliggende, høyt hevet over … … Maria. Svaret gir seg jo selv. DHÅ er en del av den treenige guddommen, og derfor noe som er mye, mye større enn noe menneske, inkludert Maria.
Også i Lukas 22,69 finner vi en sammenlignbar tekst: Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd. Også her brukes det greske ordet ek i bøyningsformen G1537.1, og også her, som i Matteus 1,18 oversettes det med ved, noe som gir mening. Det ville blitt et mer eller mindre meningsløst vers dersom oversetterne hadde valgt er av i dette verset. Det er når oversetterne velger å bruke er av i Åpenbaringen 17,11 at det begynner å bli både inkonsekvent og uholdbart.
Det hele dreier seg altså om den primitive preposisjonen ek som angir, betegner eller beskriver hva eller hvem som er opprinnelsen til, eller opphavet til en hendelse. Satt inn i sin kontekst vil det angi hvem som: a) ligger bakenfor eller er bakenforliggende i betydningen av å gi sin kraft til andre, som i
dette tilfelle er til pavemakten; eller at den det dreier seg om – den åttende – er utenfor eller på den andre siden (av) i betydningen av at den er en annen og/eller en større makt enn pavemakten, eller også b) at den det gjelder er i høy grad hevet over, umåtelig hevet over, rikelig hevet over eller
høyt hevet over de andre sju kongene, i betydning av at dette er en langt større og mer innflytelsesrik makt.
Her er det helt åpenbart en parodi, og samtidig et paradoks. Det finnes sju riker, men her er dette dyret det åttende riket, samtidig som det er av de sju. Det er dette som er paradokset, det åttende riket finnes ikke, men djevelen kamuflerer seg på denne måten, (se også Åpenbaringen 17,8). Det faktum at dyret går bort til fortapelse er en ledetråd som fører til djevelen.
Dyret som var, og Ikke er, er selv også den åttende, og er av de sju, den åttende i kronologien. Dette er en imitasjon av Åpenbaringen 1,8 hvor Jesus sier om seg selv: Han som er og som var og som kommer: Vi vet at denne makten legger sin løgn så tett opp til sannheten som mulig. Åpenbaringen 17,11 viser tilbake til vers 8 hvor det står: Dyret du så, var og er ikke … og refererer til dyret fra avgrunnen i Åpenbaringen 11,7, og det skarlagensrøde dyret i Åpenbaringen 17,3. Den åttende er derfor djevelen.