De sju brevene, del 2.

Det femte brevet. Brevet til Sardes, Åpenbaringen 3,1-6:

Dette er den 5. perioden, og representerer perioden 1517-1798 e.Kr. Jesus sier til menigheten i Sardes: «Du har navn av å leve, men du er død», noe som henspiller på at reformasjonen «døde ut» før den ble gjort helt ferdig, og den reformerte kirke begynte å ta mer og mer etter den romersk-katolske lære. Luthers reformasjon i 1517 markerer starten på denne perioden.

Byens betydning var grunnet først og fremst til dens militære styrke, deretter til dens lokalisering ved den viktige handelsveien som ledet fra det indre av Lilleasia og ut til kysten av Egeerhavet, og ikke minst at den lå ved den vide og fruktbare sletten langs elven Gediz, Hermos i gammel tid. Sardes var hovedstaden i oldtidskongedømmet Lydia, en av de viktigste byene i det persiske riket, setet for en prokonsul under Romerriket, og metropol i provinsen Lydia i senere romersk tid.

Vers 1 Sardes beskriver reformasjonen med en imponerende nøyaktighet. Så lenge Luther var i live så levde reformasjonen i beste velgående, men etter hans død så døde reformasjonen ut, sakte men sikkert. Det er på bakgrunn av dette at Jesus sier: «Du har navn av å leve men du er død». Dette er den mest turbulente perioden i kirkens historie, og innledes med Luthers 95 teser på kirkedøren i Wittenberg og avsluttes med at Napoleons soldater avsatte paven og kastet ham i fengsel.

Vers 2 Igjen blir folk oppfordret til «å våkne opp». Noen få våknet opp, og det var slike som John Wesley, George Witherfield, Baxter, og i Norge Hans Nilsen Hauge (1771 – 1824) som den 5. april 1796, 25 år gammel, fikk sin religiøse oppvåkning. Men stort sett var folk likegyldige.

Vers 3 Uttrykket som brukes her, «skal jeg komme over deg som en tyv» brukes for å beskrive hvordan Jesu annet komme vil være. Og her brukes det for å vekke en sovende menighet. Selv om reformasjonen mer eller mindre stoppet opp med Luthers død, så fantes det protestanter som gikk inn for fornyelse av troen. Grunnleggerne av pietismen, Phillip Jacob Spener (1635 – 1705), August Hermann France (1663 – 1727) og Johan Albrecht Bengel (1687 – 1752) ønsket alle å fornye det stivnede troslivet. De ble skjelt ut av sine motstandere og ble altså kalt «pietister» som betyr hyklere. Men skjellsordet ble til en æresbetegnelse. Av andre som stod fram i denne perioden kan nevnes John Wesley (1703 – 1791), som grunnla metodismen.

Vers 4 Sammen med vers tre, forteller vers fire oss om viktigheten av å våke og forberede oss på den kommende Herrens dag, fordi Herrens dag vil komme, og den kommer da vi minst aner det. Vi må derfor ikke «flekke til våre klær», for som det står i vers 5: «Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klær».

Vers 5 Ved å holde oss til Kristus og gjøre Hans vilje og legge våre liv i Hans hender vil vi klare å bli stående når fristelsene og prøvelsene kommer over oss. Da, og bare da, vil vi ha styrke til å motstå fristelsene og utholde prøvelsene. Dette er ikke en kamp vi kan klare å vinne på egen hånd. Den vinnes bare i Jesu navn.

Vers 6 Ånden sier: Stå i porten til Herrens hus og rop ut dette ordet der, og si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren! Jeremia 7,2 (Se også hele kapittel 7 i Jesaja.)

Sardes betyr «Gledesprinsen», og blir kalt Den nominelle kirken.

Den likegyldigheten mange kristne har overfor ordet viser en død menighet. 

Nøkkelord:

De sju Guds ånder: I Åpenbaringen 4,5 står det at sju fakler brenner foran Guds trone, og at disse faklene er de sju Guds ånder. I Åpenbaringen 5,6 ser vi et Lam som så ut som det var slaktet, og dette Lammet har sju øyne som er de sju Guds ånder. De sju Guds ånder beskriver Den hellige Ånd.

De sju stjernene: Dette viser tilbake til Åpenbaringen 1,16.20 hvor de sju stjernene blir forklart som englene for menighetene, eller menighetenes ledere.

Du har navn av å leve, men du er død: Selv om Reformasjonen startet riktig bra så gikk det dårligere etter hvert, og reformasjonen døde nesten helt ut. Reformasjonen ble vekket til live igjen på 1800-tallet, men da vi kom til 1999 ble dokumentet «The Joint Declaration», hvis fulle navn er Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren underskrevet av nesten alle kirkesamfunn. Og på 500 årsdagen for reformasjonen, den 31. oktober 2017, beklaget de samlede protestantiske kirkene ovenfor den katolske kirke det reformasjonen hadde gjort mot DKK!             

Jeg har ikke funnet gjerningene dine fullkomne for Gud: Til tross for at Luther endret på mange ting som var feil, var ikke Reformasjonen så vellykket over tid.

Kritikk, ros, befaling og løfte til menigheten.

Kritikk: En død menighet.

Ros: Noen har bevart troen.

Befaling: Omvend deg, styrk det som er igjen.

Løfte: Den som hører vil kalles trofast, æres og kles i hvitt.

I det femte brevet står det: … jeg skal komme over deg som en tyv … nå advarer Jesus om at hans gjenkomst er snarlig, men vi kan ikke vite når det skjer.

Brevet til Filadelfia, Åpenbaringen 3,7-13:

Dette er den 6. perioden som begynte med pavens fengsling 10. februar i år 1798 og som sluttet i 1844, og er med dette den korteste tidsperioden. 1790 var året da man begynte å misjonere og man sendte misjonærer til Afrika og India.  Filadelfia er et passende ord på byen og menigheten. Ordet Filadelfia kommer av det greske ordet «filadelfos» som betyr broderkjærlighet. Det er i dette brevet at Jesus gjentar: «Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!» noe vi kan se på som at vi nærmer oss den siste tid.

Filadelfia, oldtidsby i Lydia, Lilleasia, grunnlagt av Attalos 2 Filadelfos (159–138 f.Kr.), nå Alaşehir. Byen blir ofte hjemsøkt av jordskjelv, og det var en velstående by til den ble erobret av osmanene 1391.

Filadelfia betyr «broderkjærlighet» eller «nestekjærlighet». Det er også denne menigheten som får mest ros.

Vers 7 I denne perioden våkner troen på nytt, og man knytter hendelser som jordskjelvet i Lisboa 1. november 1755, den mørke dagen med den påfølgende røde månen 19. mai 1780 og stjerneregnet 13. november 1833 til Jesu gjenkomst, som man trodde var nært forestående. Nå begynte misjoneringen, og William Carey dro til India, og David Livingstone til Afrika for å nevne to av de mest kjente misjonærene.

Vers 8 Nå begynte kirken for alvor å interessere seg for humanitært arbeid, både ute og i hjemlandet, og misjonsselskaper ble opprettet. Videre ble det etablert bibelselskaper som oversatte Bibelen til stadig flere språk og som etter hvert gjorde Bibelen tilgjengelig for alle.

At Gud er til å stole på kommer til syne i det faktum at da den svenske statskirken forbød legmenn og forkynne, og da spesielt temaet om Jesu gjenkomst, så reiste Herren i 1843 opp barn til å forkynne at «timen for hans dom er kommet» (Åpenbaringen 14,6-7).

Vers 9 Selv om vi vil møte motgang i vårt arbeid for å utbre evangeliet, vil vi med Jesu hjelp seire, og de frekke, de som kaller seg jøder (kristne) men som ikke er det, skal bli gjort til skamme.

Vers 10 Atter en gang så får vi en forsikring fra Herren om at vi Han vil bevare oss gjennom de verste prøvelser. Vi må bare holde ut.

Vers 11 Vær beredt sier Herren for han står nå for døren, men ingen kjenner dagen eller timen for han komme, derfor våk og be og vær beredt.

Vers 12 Holder vi ut så skal vi en dag innta det nye Jerusalem, og bo det til evig tid sammen med Gud, vår skaper, Lammet, vår frelser og forløser.

Vers 13 Ånden sier: Så sier Herren: Still deg i forgården til Herrens hus og tal til folket fra alle byene i Juda, som kommer dit for å tilbe. Si fram alt det jeg byr deg å tale til dem, og hold ikke tilbake et eneste ord!

Nøkkelord:

Jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen: Denne perioden ender samtidig med profetisk tid, når Jesus går fra det hellige til det aller helligste i den himmelske helligdommen. Vi må imidlertid lese dette i lys av det som skjedde i skyggebildet, i det jordiske tempelet, hvor tempeltjenesten foregikk daglig i det hellige, og en gang i året, på Yom Kippur, i det aller helligste. I gammeltestamentlig tid var fortsatt forhenget på plass i tempelet og fungerte som en stengt dør for folket. Det var ingen som hadde adgang til det aller helligste, bortsett fra øverstepresten.

Nå i nytestamentlig tid har Jesus gått inn i det aller helligste som vår øversteprest, og han åpnet veien dit ved sin død på korset, og ingen makt i hele universet kan lukke den døren for oss. Vi har med andre ord fri adgang til Kristus som befinner seg i det aller helligste i det himmelske tempelet. Selv om det er krefter som ønsker å stenge denne døren for Guds folk vil den stå åpen helt til Jesus er ferdig med sin tjeneste i det aller helligste.

Kritikk, ros, befaling og løfte til menigheten.

Kritikk: Ingen kritikk.

Ros: De holder imidlertid ut i troen, tar vare på Kristi ord og ærer hans navn.

Befaling: Bevar troen.

Løfte: Den som hører skal få plass i Guds nærvær, et nytt navn og det nye Jerusalem.

I det sjette brevet står det: … Jeg kommer snart igjen … og vi ser nå at Jesus nærmer seg … …

Det sjuende brevet. Brevet til Laodikea, Åpenbaringen 3,14-22

Dette er den 7. og siste perioden, og denne begynte 22. oktober 1844, og vil vare til Jesu gjenkomst. Om menigheten i Laodikea ble det sagt i vers 17 «Fordi du sier: Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken«. Laodikea var den rikeste byen i Lilleasia og de kristne hadde inntatt en passiv holdning overfor moralsk forfall, var fulle av kompromisser og ettergivenhet. Det at Jesus gikk inn i det aller helligste i det himmelske tempelet er starten på den siste perioden.

Det fulle navnet på byen var Laodicea ad Lyceum (Laodicea ved Lycus). Byen var opprinnelig kjent som Diospolis (Zevs by). Byen ble grunnlagt mellom år 261 og 253 f.Kr. av Antiochus II Theos, kongen av Syria, og oppkalt etter hans kone, Laodicea (Laodike).

I boken Herren har vist meg sier E. G. White under overskriften Rystelsen følgende: Mens de som ba, vedvarte med sine inderlige rop, kom det av og til lysstråler fra Jesus, som oppmuntret dem og lyste opp ansiktene deres. Noen, så jeg, tok ikke del i denne smertefulle påkallelsen. De virket uinteresserte og likegyldige. De kjempet ikke imot mørket som omga dem, og det hyllet dem inn som en tykk sky» … // … Jeg ba om en forklaring på den rystelsen jeg hadde sett og ble vist at den vil bli forårsaket av det likeframme vitnesbyrd som det sanne vitnet gitt til Laodikeamenigheten. Dette vil gjøre sin virkning på de som tar imot det, og vil få dem til å løfte standarden og forkynne den likeframme sannhet. Noen vil ikke ta imot dette likeframme vitnesbyrd. De vil sette seg opp imot det, og dette vil føre til en rystelse blant Guds folk … // … Jeg så at det sanne vitnes vitnesbyrd ikke på langt nær var blitt gitt akt på. Dette alvorlige vitnesbyrd, som menighetens skjebne avhenger av, er blitt tatt for lite hensyn til, for ikke å si helt oversett. Dette vitnesbyrdet vil føre til en dyp omvendelse. Alle som virkelig tar imot det, vil lyde det og bli renset. (Side 247). (Min uthevning.)

Vers 14 Menigheten i Laodikea hadde høy en bekjennelse, men manglet kristelig nestekjærlighet og varme. Den sa om seg selv at den var rik og ikke manglet noe, men var i stedet «elendig, ynkelig, fattig, blind og naken». Laodikea får hardest kritikk av de syv menighetene fordi den var passiv ovenfor forfallet. Representerer kirken i perioden fra 1844 og til Jesu gjenkomst, med andre ord, menigheten i endetiden.

Vers 15 Dette er en treffende beskrivelse av den generelle holdningen kirken inntar også i våre dager. Med unntak av noen få så har både leg og lærd en utpreget lunken og likegyldig og en særs tilbakelent holdning til både Bibelen og trosspørsmålet.

Vers 16 Dersom vi er lunkne vil ikke Herren ha noe med oss å gjøre. Vi må søke Ham av hele vårt hjerte og være brennende, og ivrige i Ånden. Derfor, tjen Herren.

Vers 17 En treffende beskrivelse av vår økonomiske situasjon. Aldri før har vi hatt en slik overflod i deler av verden som den vi opplever nå, og aldri før har vi vært så egoistiske som vi er. Ja visst, vi deler med oss, men det er kun smuler fra de rikes bord som vi motvillig gir til de som ikke har noe. Derfor denne treffende karakteristikken: «Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.»

Vers 18 Dette har blitt et av de viktigste versene i hele Bibelen for meg. Gull renset i ild, hvite klær og øyensalve må selvfølgelig forstås i overført betydning. At vi skal kjøpe dette av Kristus betyr at vi ikke er i stand til å oppnå dette ved egen kraft.

Gull symboliserer åndelig rikdom – en tro som holder, noe Laodikea var fattige på.

Renset i ild betyr at troen er prøvd og renset i prøvelsens ild.

Hvite klær er Jesu rettferdighet som han tilbyr oss. Dette må sees i motsetning til Laodikeamenighetens «nakenhet».

Øyesalven her representerer åndelig nåde som gjør oss i stand til å skille mellom sannhet og løgn. Salven kan også være et billedlig uttrykk for det Gud tilbyr menigheten for deres åndelige blindhet.

For å oppnå alt dette som sies i vers 18 må vi altså vende oss til Frelseren, Jesus Kristus. Hos Ham kan vi kjøpe det som skal til for at vi skal bli rike i Guds øyne, og så vi kan skjule vår «nakne skam», og skille mellom rett og galt. Nå vil sikkert mange reagere å si at vi ikke kan kjøpe oss frelsen. Det er også riktig, så hvorfor sier Jesus at vi skal kjøpe dette av ham? Og, hva er i så fall prisen? Prisen finner vi både i Jesaja 55,1 «Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!» … // … og i Åpenbaringen 21,6 «Og Han sa til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. Den som tørster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling

Vers 19 Fordi Gud elsker hvert eneste menneske ønsker han at alle skal vende om og ta imot frelsen som er tilbudt oss alle gjennom Lammets sonoffer. Det er ikke min vilje at noen skal dø, sier Herren Gud. Vend om, så skal dere leve.

I boken «Herren har vist meg» sier E. G. White under overskriften «Vår tros prøvelse» følgende: «Gud har vist meg at han ga sitt folk et beskt beger å tømme, for å rense dem» … // … «Jeg så at denne drikken kunne bli mildnet ved tålmodighet, utholdenhet og bønn, og at den vil ha den tiltenkte virkningen på dem som tar imot den på denne måten. Da vil Gud bli æret og herliggjort … // … Herren har vist meg noen som bekjenner seg til sannheten for vår tid, men deres liv er ikke i overensstemmelse med deres bekjennelse. De har satt gudfryktighetens standard for lavt og er kommet til kort i bibelsk hellighet. Noen deltar i intetsigende og upassende samtaler. Andre gir etter for selvet. Vi må ikke forvente at vi kan tilfredsstille oss selv, leve på verdens vis, ta del i dens gleder, søke fellesskap med dem som er av verden og få regjere med Kristus i herlighet».

Vers 20 Ustanselig står Jesus og banker på vårt hjertes dør. Ikke la sjansen gå fra deg men åpne opp og slipp Jesus inn i ditt liv. En dag vil Gud trekke Den hellig ånd tilbake fra de som ikke responderer positivt på Herrens kall, og da er alt håp ute. Vi vet ikke når denne dagen kommer, men den kommer, og den kommer snart. Meget snart.

Vers 21 Nok en gang en oppfordring til å holde ut til enden, da vil vi få seierskransen og vi vil bli arvinger til det evige liv.

Vers 22 Ånden sier: Hold ut, og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, vis meg den sønn som faren ikke irettesetter!

Laodikea betyr «Det dømte folket», og blir kalt Den likegyldige kirken.

Den moralske oppløsningen vi ser ute i samfunnet finner vi også innenfor kirkens fire vegger. I rike nasjoner som bl.a. Norge står til og med flere av folkekirkens øverste ledere opp og kjemper nærmest på liv og død for å sekularisere kirken og liberalisere Guds ord for enhver pris, mens den vanlige kirkegjenger stort sett forholder seg likegyldig til dette.

Nøkkelord:

Kjøpe gull av Meg renset i ild: Dette henspiller på at troen må settes på prøve slik at vi kan bli ´renset´ og på den måten bli klar for himmelen.

Kjøpe hvite klær av Meg: Hvitt tøy er et bilde på Jesu rettferdighet. Uten Jesu rettferdighet kommer vi ikke inn til bryllupet. Se lignelsen om bryllupsfesten i Matteus 22,1-14.

Kjøpe øyesalve av Meg: Øyesalven er et bilde på Den hellige Ånd, og vi må ha hjelp av Den hellige Ånd for å kunne se forskjell på sann og falsk lære.

Kritikk, ros, befaling og løfte til menigheten.

Kritikk: Likegyldig.

Ros: Dette er den eneste menigheten som ikke får ros, den er rett og slett likegyldig.

Befaling: Vær brennende og omvend deg.

Løfte: Den som hører skal dele Kristi trone.

I det sjuende brevet står det: … Jeg står for døren og banker … og vi kan konkludere med at Jesus står like utenfor døren i dobbel forstand. Han ønsker å komme inn i våre hjerter samtidig med at hans gjenkomst er nær, veldig nær.

Budskapet til menigheten i Laodikea, Åpenbaringen 3,14-22.

Hva betyr dette budskapet for oss som enkeltpersoner og som menighet, og hvordan påvirker det våre liv? Det er jo ikke akkurat noen smigrende omtale av Guds kirke i endetiden vi leser her, for Jesus snakker her om en kirke som er selvtilfreds og har høye tanker om seg selv. Laodikea er imidlertid en bedratt menighet … … … den har bedratt seg selv. Ingen annen menighet i kirkehistorien har fått så hard kritikk som nettopp Laodikeamenigheten. Men budskapet til menigheten i Laodikea er også et budskap om håp og seier.

Ellen G. White sier at budskapet til Laodikea gjelder hele kristenheten generelt, men at det er en spesiell advarsel til oss som er syvendedags adventister – fordi vi som kirkesamfunn har fått et mye større lys over sannheten enn de andre kirkesamfunnene. Hun knytter også rystelsen til Laodikeamenigheten.

Det er nok heller ingen tilfeldighet at Jesus benytter seg av byen Laodikea for å beskrive kirkens situasjon i endetiden. Det finnes sikkert mange plausible forklaringer på hvorfor Jesus valgte Laodikea for å beskrive endetidsmenigheten. Men vi vet at Gud aldri gjør noe uten grunn, og han velger nok heller ikke Laodikea uten å ha minst en god grunn til at nettopp denne byen representerer endetidskirken.

Her er det to gode forklaringer som spiller på navnet Laodikea, og det er kanskje disse to forklaringene som kan ligge til grunn for hvorfor Jesus valgte nettopp denne byen for å beskrive endetiden.

1) Laodikea er et sammensatt ord, og kommer fra ordene «laos» og «dikaios» som betyr henholdsvis «folk» og «dom». Da det er menighetens siste tid det dreier seg om, da dreier det seg også om en snarlig dom. Laodikea betyr «Folkets dom» eller «Folket som dømmes».

2) I Laodikea fantes det på den tiden en akvedukt som brakte vann inn til byen, og på grunn av de klimatiske forholdene var vannet aldri kaldt men heller aldri varmt da det nådde fram til byen, og det kalde og friske vannet som kom fra fjellene ble langsomt varmet opp til det nådde byen, og da det kom fram var det lunkent.

Hver del av Laodikeabudskapet kan gis en overskrift som er spesiell for dette verset eller de versene som beskriver Laodikeamenighetens problemer og muligheter:

I versene 14; 15+16; 17 er det satt opp sterke kontraster, som viser oss motsetningsforhold.

I vers 18; er det fokus på den kommende dommen.

I versene 19+20; 21; 22 fortelles det hva menigheten må gjøre for å seire.

Den trofaste kontra de troløse.

Vers 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:

I kontrast til laodikeernes forfall og åndelige sløvhet er Jesus sannheten selv. Han kjenner alle fakta om kirkens livssituasjon. Jesus er «Amen» fordi han står som garantist for sannhetsgehalten i sine utsagn og for oppfyllelsen av løftene som er blitt gitt. Han er trofast og allmektig. Bruken av Amen som tittel skriver seg tilbake til Jesaja 65,16 hvor «’ā-mên» settes sammen med «bê-lō-hê» til uttrykket sannhetens Gud. Teksten er slik:

HebraiskNorskEngelskTyskSpansk
’ă-šerSå skal denThat he whodaß, welcherEl que
ham-miṯ-bā-rêḵsom velsigner segblesses himselfsie segnen wirdse bendijere
bā-’ā-reṣ,på jordenin the earthauf Erdenen la tierra
yiṯ-bā-rêḵvelsigne segshall bless himselfder wird sich in dem wahrhaftigen Gott segnenen el Dios de verdad se bendecirá
bê-lō-hê ’ā-mên,i sannhetens Gudby the God of truth

Ordet «opphavet» er utledet fra det greske «arkjê’» (ar-khay’) som kan brukes i både en passiv og en aktiv form. Den passive formen uttrykker hvem som ble skapt i begynnelsen, mens den aktive formen uttrykker hvem det var som skapte i begynnelsen, Skaperen. Disse to formene benytter seg av to ulike ord, hhv. begynnelse som er den passive formen og opphav som er den aktive formen. Det ser ut til at de fleste norske oversettelsene er samstemte i bruken av «opphavet», noe som er koherent med hva Bibelen lærer om Jesus, at alt som har blitt skapt er blitt til ved Ham, (Johannes 1,3). Det er imidlertid grunn til å merke seg at Jehovas Vitnes verdensoversettelse bruker «Guds skapnings begynnelse», og Svensk Bibel 2000 skriver «början til Guds skapelse». Begge legger da føringer for at Jesus er den første som Gud skapte, noe som ikke er riktig. Jesus ble ikke skapt, Han er Skaperen.

Laodikeas høye beskytter var Zevs – gudekonge og hersker over alle gudene, men det var også templer for Apollon – som var den greske guden for lyset og solen, Asklepios – som var den greske guden for medisin og helbredelse, Hades – som var den greske guden for underverdenen, Hera – som var himmeldronningen i gresk mytologi og Zevs hustru, Athene – som var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom, Dionysos – som opprinnelig var en Thrakisk gud (fra Balkan) for vin og grøde.

I tillegg til de nevnte var det også mange andre guder. 

Verken det ene eller det andre.

Vers 15 Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn.

Det var Paulus, eller en av hans medarbeidere, som brakte evangeliet til Laodikea. Det som karakteriserer Laodikeamenigheten er at den befinner seg i en slags mellomtilstand. Menigheten hadde høy bekjennelse, men manglet kristelig varme og hengivenhet, og er ute av stand til å se sin egen tilstand. «Verken – eller menigheten» Laodikea står i fare for å bli forkastet av Jesus.

Men hva ligger det egentlig i dette at menigheten verken er varm eller kald, men lunken? Og hva betyr det at Jesus vil spy menigheten ut av sin munn?

Per Lønning sier i boken «Et år med det nye testamentet» at disse uttalelsene fra Mesteren refererer til det faktum at menigheten tror om seg selv at den er «korrekt, veltilpasset og plettfri», og at denne korrekte, veltilpassede og plettfrie kristeligheten veies og finnes for lett målt med Jesu standard. Jeg tror vi også må se på hva Jesus sier til Efesos i Åpenbaringen 2,5: «Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene, ellers skal Jeg brått komme over deg og flytte lysestaken din fra sitt sted, hvis du ikke omvender deg».

Jeg er sikker på at det ligger en advarsel til oss i budskapet. Dersom vi som kirkesamfunn ikke følger de anvisningene Gud gir oss gjennom Bibelen og sine profeter, vil Jesus kunne ta fra oss det store lyset vi har fått, og vi blir etterlatt i mørket. For at vi som kirke ikke skal bli spydd ut av Herrens munn er det absolutt nødvendig at vi:

  • gjør de gjerningene Efesos gjorde først …
  • er tro inntil døden som Smyrna …
  • omvender oss slik Pergamon får beskjed om …
  • må bevare troen fordi dommen kommer også over oss slik Tyatira har fått beskjed om …
  • må omvende oss og styrke det som er igjen som Sardes får beskjed om …
  • at vi bevarer troen slik Filadelfia må gjøre …

… slik at vi kan være brennende og leve slik at vi ikke blir kalde eller lunkne.

Som kirke har vi en høy bekjennelse, men er våre gjerninger i overensstemmelse med vår bekjennelse?

Det lå også et helsebad / kurbad like utenfor Laodikea og ikke langt fra Hierapolis. Den byen som ligger der i dag heter Pamukkale, eller Bomullsslottet på norsk på grunn av de hvitkalkede klippene. Også her var vannet lunkent. Innbyggerne i Laodikea benyttet seg ofte av disse bekvemmelighetene, og det kan også være den avslappede og behagelige livsførselen til Laodikeerne som ligger bak allusjonen «verken kald eller varm» som er brukt på menigheten.

Rikdommens fattigdom.

Vers 17 Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting. Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.

Her peker Kristus på problemet til menigheten, og det er dette som er kirkehetens generelle, og adventistenes spesielle bekjennelse i dag. Den kaller seg selv rik, har overflod og sier at den ikke mangler noen ting. Som by stemmer dette på Laodikea, fordi byen Laodikea var svært rik, ja en av de rikeste i Lilleasia. Da byen ble ødelagt av jordskjelv i år 60 e.Kr. ble byen bygget opp igjen uten hjelp og støtte utenfra. Etter at urkirken ble ødelagt av hedenskap og menneskelige tradisjoner, har kirken i likhet med byen Laodikea blitt bygd opp igjen, og gjennom adventbevegelsen ble verden gitt et større lys enn noen gang tidligere. Men også vi er snare til å si at vi er rike gjennom det faktum at vi har fått et større lys enn alle andre kirkesamfunn, og da hevder vi at vi er rike. Er vi det?

Åndelig sett var kirken i Laodikea i en elendig forfatning, ynkelig, fattig, blind og naken. I vår tid så stilles kirken ovenfor et vanskelig dilemma. Den vestlige verden er generelt meget rik på materielle verdier, men mangler de himmelske verdiene – til tross for det store lyset som er gitt oss. Umoralen øker, og de fleste kristne har inntatt en passiv holdning til moralsk forfall, og i tillegg til dette så mangler de mot og vilje til å endre situasjonen. Vi lever i en tid full av kompromisser og ettergivenhet ovenfor forfallet, noe som gjør kristendommen tom og livløs. Menighetens største behov er åndelig fornyelse. En ny reformasjon.

En kirke under Guds dom.

Vers 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.

I dette verset viser Jesus oss hva vi kan gjøre for å rette på de feil vi har. Vi kan kjøpe «gull», «hvite klær» og «salve» av Jesus. Dette betyr:

Gull symboliserer (en større) tro, virksom ved kjærlighet, renset i ild betyr at troen er satt på prøve gjennom prøvelser og fristelser, hvite klær symboliserer Kristi rettferdighets kappe, mens salve symboliserer Talsmannen, Den hellige ånd.

Dette er egenskaper som vi trenger, ikke fordi vi lever i den siste tid, men fordi uten dette er vi hjelpeløst fortapte. Dette er tiden da de siste forberedelser for historiens avslutning, og den endelige dom foregår i himmelen, (se Daniel 7,9-10; Åpenbaringen 14,8).  

Det var tre ting som innbyggerne i Laodikea var spesielt stolte av, og det var: 1) … deres økonomiske situasjon – byen var veldig rik noe som skyldes … 2) … deres tekstilindustri (ull) som var viden kjent og etterspurt, og … 3) … deres øyensalve som var minst like berømt, kjent og etterspurt som deres tekstiler.

Det er mange oppriktige adventister, og oppriktig søkende kristne i alle andre kirkesamfunn, som går rundt og tenker om seg selv at de ikke strekker til. Disse går rundt og tror om seg selv at de er fortapte, fordi de tror om seg selv at de mangler alt. De føler seg uverdige. Jeg tror at disse har funnet kjernen i budskapet til Laodikea. Og jeg tror at det er nettopp disse som har begynt å hamstre gull renset i ild, hvite klær og øyensalve, fordi disse menneskene har innsett sin egen utilstrekkelighet og forstår at de er helt avhengige av Jesu Kristi nåde. Disse kneler ned hver dag og ber om hjelp til å komme gjennom dette uføret de befinner seg i, og den uverdigheten de føler ovenfor den rene og rettferdige frelseren. Disse er i ferd med å gjøre seg klare for den største begivenheten i historien, Jesu gjenkomst. Den oppskriften disse menneskene bruker finner vi her i versene 18 – 22.

En sterk advarsel og et kall.

Vers 19 Jeg refser og oppdrar alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Vår kjære frelser har omsorg for oss, og han ønsker at vi, både som enkeltpersoner og som kirke, skal ta hans advarsler på alvor og følge hans oppfordring om å omvende oss fullstendig. At Kristus står for døren må vi forstå både billedlig og bokstavelig. Det betyr at Jesus kaller alle til omvendelse, og det betyr også at det er like før vår kjære Frelser kommer tilbake for å hente sine, nettopp for å holde måltid med dem slik han lovet disiplene da han innstiftet nattverden (se Markus 14,25).

Ordet «refser» er et interessant ord, og mange legger feil betydning inn i dette ordet, som fysisk avstraffelse. Det greske ordet er «elegchó» (el-eng’-kho), og oversettes slik: elegchó: å avsløre – erklære Kort definisjon: Jeg irettesetter – avslører
Definisjon: (a) jeg irettesetter, disiplinerer, (b) avslører, viser seg å være skyldig.

Jeg tror at Jesus ønsker å overbevise/irettesette/disiplinere/avsløre og oppdra oss slik at vi kan seire, fordi Han ønsker å holde måltid med oss.

Seier og lønn.

Vers 21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

Det er bare de som seirer over selvet og overgir seg helt til Kristus som vil kunne seire. Det er ingen annen form for kristendom vi kan utøve for å seire slik Jesus seiret, vi trenger intet mindre enn gull renset i ild, hvite klær og øyensalve. 

En siste oppfordring.

Vers 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Her får vi en siste oppfordring til å lytte til Åndens tilskyndelser, for den hellige ånd er her for å hjelpe oss. Vi bør daglig studere Bibelen under bønn, ikke for å finne ut av om dagens hendelser passer på profetiene, men for å høre på hva Kristus gjennom Den hellige ånd sier til oss. La oss ta Jesu oppfordring på alvor, og vise det gjennom våre liv slik at vi kan være rede når dagen kommer.

Den vise kong Salomo sa en gang dette: De er gitt så en skal lære å kjenne visdom og få rettledning, så en skal forstå forstandige ord, så en skal ta imot rettledning til klokskap, rettferdighet, rett og oppriktighet for å gi den enfoldige klokskap og den unge kunnskap og evne til å skjelne rett. En vis hører og øker sin lærdom, og den forstandige skal få del i kloke råd, så en kan forstå ordspråk og billedtale, de vises ord og deres gåter. Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap, men dårer forakter visdom og rettledning. Ordspråkene 1,2-7

Laodikeabudskapet er et meget viktig og sentralt budskap i den siste tid. Ellen G. White knytter «Rystelsen av menigheten» sammen med det «vitnesbyrd» som Jesus gir Laodikeamenigheten. Hun skriver i «Herren har vist meg» på sidene 247 og 248 dette under overskriften «Rystelsen».

Jeg ba om å få en forklaring på den rystelsen jeg hadde sett og ble vist at den vil bli forårsaket av det likeframme vitnesbyrd som det sanne vitnet gir til Laodikeamenigheten. Dette vil gjøre sin virkning på dem som tar imot det, og vil få dem til å løfte standarden og forkynne den likeframme sannhet. Noen vil ikke ta imot det, og dette vil føre til en rystelse blant Guds folk … // … Jeg hørte dem som hadde tatt på seg rustningen forkynne sannheten med stor kraft. Den gjorde sin virkning … // … Det var bare sannheten som betydde noe for dem. De hadde hungret og tørstet etter sannheten. Den var kjærere og mer dyrebar enn livet. Jeg spurte hva som var årsaken til denne forvandlingen. Englene svarte «Det er senregnet, forfriskningen fra Herren, den tredje engels høye rop» … // … Alle syntes å ha en dyp forståelse av sin egen uverdighet og åpenbarte en ureservert lydighet mot Guds vilje. Som Jakob, var enhver uten unntakelse i en alvorlig bønnenes kamp for å bli befridd. Da englene hørte deres inderlige bønner besluttet de av medfølelse å befri dem. Men en høy, myndig engel hindret dem. Han sa: Guds vilje er ennå ikke oppfylt. De må drikke av begeret. De må døpes med dåpen. Og under overskriften Menigheten og verden blir forent sier hun: Jesus og hele den himmelske hær så med avsky på det som skjedde. Likevel hadde Gud et budskap til menigheten som var dyrebart og viktig. Hvis det ble tatt imot, ville det føre til en gjennomgripende reformasjon av menigheten. Det ville vekke det levende vitnesbyrdet til live igjen og rense ut hyklere og syndere, så menigheten igjen kunne oppnå Guds velvilje.                           

Min sønn, gi akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! Ordspråkene 4,20

Leave a Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.