Tidligregnet og senregnet.

Innledning.

Hvorfor brukes uttrykkene tidligregnet og senregnet i Bibelen, og hvilken betydning hadde tidligregnet og senregnet i gammel tid, og hvilken betydning har tidligregnet og senregnet for oss som lever i den siste tid?

La oss først se på den historiske grunnen til at uttrykkene tidligregnet og senregnet blir brukt i Bibelen. Det er jo ikke et overflødig ord i Bibelen så de må ha eller ha hatt en praktisk betydning for folk både på Moses tid, på apostlenes tid og i vår tid.

Landbruket i Midtøsten har alltid vært avhengig av regn. Tidligregnet får frøet til å spire, mens senregnet er nødvendig for at kornet skal modnes før innhøstingen. Tidligregnet faller om høsten og gjør den tørre, harde jorden etter sommerens tørke myk og fuktig så det er mulig å pløye og så. Uten tidligregnet kan ikke frøet spire og vokse. Fryd dere, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud. For Han gir dere læreren til rettferdighet, og så skal Han sende regnet ned til dere, tidligregnet og senregnet i begynnelsen, Joel 2,23

Senregnet, betyr bokstavelig regnet som faller i løpet av våren, på slutten av regntiden, like før kornet er modent. Dette regnet er helt nødvendig for at kornet skal kunne modnes før innhøsting. Uten senregnet kan altså ikke avlingen modnes for innhøsting. De sier ikke i sitt hjerte: La oss frykte Herren, vår Gud, Han som gir regn, både tidligregn og senregn, i rette tid. Han sikrer oss ukene som er bestemt for høsten, Jeremia 5,24.

Derfor er både tidligregnet og senregnet like viktige og nødvendige for høsten, men det ene av dem kan ikke oppfylle sin oppgave hvis det andre uteblir. La oss kjenne, ja, la oss jage etter å lære Herren å kjenne. Like visst som morgenrøden skal Han komme. Han kommer til oss som regnet, som senregnet og tidligregnet over jorden, Hosea 6,3.

Hva er den symbolske betydningen av dette?

Bibelen viser oss flere steder at Herren selv bruker tidligregnet og senregnet på en symbolsk måte for å illustrere bestemte aspekter av arbeidet til Den Hellige Ånd.

Når Den Hellige Ånd kom over disiplene på pinsedagen, var det for å salve disiplene og gjøre dem i stand til å forkynne evangeliet på en kraftfull måte, og denne opplevelsen kan sammenlignes med senregnet. Samtidig lærer vi at før Ånden ble utgytt måtte visse vilkår være oppfylt før Gud kunne fylle disiplene med Den Hellige Ånd. Noen av vilkårene finner vi i 3 Mosebok 26,1-4: Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise dere noe utskåret bilde eller noen steinstøtte, ikke sette opp noe steinbilde i deres land, så dere faller ned for det. For Jeg er Herren deres Gud. Dere skal holde Mine sabbater og vise ærefrykt for Min helligdom. Jeg er Herren. 3 Hvis dere følger Mine lover og tar dere i vare og holder Mine bud, da skal Jeg gi dere regn i rette tid. Jorden skal gi sin grøde, og trærne på marken skal gi sin frukt. Og noen av vilkårene finner vi i Apostlenes gjerninger 1,14; 2,1 hvor det fortelles at vi som kirke må være samstemt i bønn og påkallelse, være på samme sted og med samstemt sinn.

Det er innlysende at alle som tilhører Guds kirke i endetiden ikke kan oppholde seg på samme sted, så dette må forstås i åndelig forstand. Vi må alle være på samme sted åndelig sett, og da være samstemt i bønn, påkallelse og ha samstemt sinn.

Herren møtte også sitt folk i gammeltestamentlig tid for å gi dem tidligregnet og senregnet, men som vi ser av 5 Mosebok 11,13-14 så var en av betingelsene for at de skulle få senregnet at måtte holde alle Guds bud, en annen betingelse var at de elsket Herren av hele sitt hjerte: Dersom dere virkelig lyder Mine bud, som Jeg befaler dere i dag, så dere elsker Herren deres Gud og tjener Ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel, da skal det skje: Jeg skal gi landet deres regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du kan samle inn ditt korn, din most og din olje.

I Apostlenes gjerninger finner vi et sitat fra profeten Joel i den talen som Peter holdt i Jerusalem på pinsedagen i år 31, like etter at apostlene hadde mottatt Den Hellige Ånd: Men dette er det som ble talt ved profeten Joel: Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. Og over Mine treller og over Mine trellkvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere, Apg 2,16-18. (Se også Joel kapittel 3.)

Både tidligregnet og senregnet blir gitt på visse betingelser, og Joel 2,23 forteller oss at det er Herren som vil gi oss tidligregnet og senregnet. Dette verset viser direkte tilbake til 3 Mosebok 26,1-4 og peker til Apostlenes gjerninger 1,14 og 2,1 hvor betingelsene er listet opp og løftet om velsignelse blir gitt (3 Mosebok). La oss se på hva disse fire versene forteller oss. Betingelsene er: a) må ikke lage avguder b) må ikke reise utskårede bilder eller steinstøtter c) må ikke sette opp steinstøtter for å unngå å tilbe dem d) må holde Guds sabbat e) må vise ærefrykt for Guds helligdom f) må følge Guds lover og bud g) være samstemt i bønn og påkallelse h) ha samstemt sinn.

Da, og først da vi oppfyller betingelsene følger løftet om at Gud skal gi oss regn i rette tid: Jeg skal gi landet deres regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du kan samle inn ditt korn, din most og din olje, 5 Mosebok 11,14.

Hva er tidligregnet, og hvordan kan det ha noe med oss å gjøre?

Gud sier han vil gi oss tidligregnet og senregnet i rette tid. Slik som tidligregnet i gammeltestamentlig tid bokstavelig gjorde jorden myk til å ta imot såkornet og fikk det til å spire, slik virker tidligregnet også inn på alle som tar imot Jesus som sin frelser.

Før en omvendelse kan finne sted må evangeliet såes, men det kan ikke spire dersom hjertet er tørt, derfor kommer Den Hellige Ånd med tidligregnet slik at når frøet blir sådd ligget alt til rette for at frøet kan spire, slå rot og vokse. Jorden som frøet såes på må altså være behandlet slik at den er myk og fuktig når frøet såes slik at det spirer.

Hvem mottar tidligregnet?

Tidligregnet er gitt til alle mennesker fordi Gud er rettferdig, og fordi Gud ønsker at alle skal bli frelst. Slik skal dere være som barn av deres Far i himmelen. For Han lar Sin sol gå opp over onde og gode, og Han lar det regne over rettferdige og urettferdige, Matteus 5,45.

Gud har altså i sin visdom gjort det slik at Han lar alle mennesker over hele verden få samme mulighet. Vi har blitt gitt tidligregnet for å forberede oss på frelsen i Jesus Kristus. Men det er ikke før vi tillater det frøet som blir sådd i våre hjerter å spire, slå rot og vokse opp at Gud vil gi oss senregnet slik at vi kan forkynne evangeliet og forberede oss på Jesu gjenkomst.

Hva er senregnet, når faller det, hvem mottar det og hvorfor?

I Joel 3,1-2 fortelles det at Gud i de siste dager vil utøse sin Ånd over alt kjød. Han gjør altså ingen forskjell på menneskene, men det skal jeg komme tilbake til om en liten stund. Joel 3,1-2 er en sentral profeti om tidligregnet og senregnet: Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner. Også over trellene og trellkvinnene skal Jeg utøse Min Ånd i de dager.

Nå vil nok mange si at Joel 3,1-2 ble oppfylt på pinsedagen da Ånden falt over disiplene. Det er også helt rett, men åndsutgytelsen eller senregnet ville ikke ha blitt nevnt som en framtidig hendelse som vil etterfølge endetidstegnene som vi finner i flere av Bibelens bøker, blant andre i Matteus 24,7.29; Åpenbaringen 6,12-13, og her i Joel 3,3-5, dersom det ikke skulle finne sted en tilsvarende vekkelse i endetiden også. For det var jo en vekkelse som skjedde i Jerusalem den gangen. En vekkelse forårsaket av åndsutgytelsen eller senregnet som falt over apostlene. Jeg tror det er lurt å ha i tankene de endetidstegnene som Joel kommer med i versene 3 til 5 i kapittel 3: Jeg skal la tegn vise seg på himmelen og på jorden: Blod, ild og røyksøyler. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og fryktinngytende. For det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være utfrielse, slik Herren har sagt, blant de overlevende, dem Herren kaller.

Når Gud utøser sin Ånd så vil både menn og kvinner profetere, unge menn skal se syner og de gamle skal drømme. Dette er et forvarsel på at det snart vil skje store ting. Jesu gjenkomst er like rundt hjørnet. Fortsatt er det mulig å omvende seg, men snart vil nådens dør lukkes. Profetien sier at solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer. Herrens dag er Jesu gjenkomst og den siste dagen i jordens historie slik vi kjenner den i dag. Disse tegnene er gitt til menneskene slik at de som hører Guds stemme skal kunne omvende seg, for som det står videre i profetien, hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Da Johannes fikk se synet om de sju segl i Åpenbaringen kapittel 6, så han kirkens historie fra urkirken ble grunnlagt og fram til Jesu gjenkomst, og det han så var ikke noe lystig historie. Kapittelet avsluttes i vers 17 som stiller følgende spørsmål etter at Johannes hadde sett all elendighet som skulle ramme Guds trofaste rest. For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?

Svaret på spørsmålet kommer i det vi kaller kapittel 7, og som forteller at det bare er de 144 000 som kan bestå. Men hvorfor bare de 144 000? Fordi det er disse som lever etter og gjør til Herrens velbehag, og de holder seg til det Gud forlanger av oss i 3 Mosebok 26,1-4 (se over) hvor Gud sier at vi… … a) ikke må lage avguder b) ikke må reise utskårede bilder eller steinstøtter c) ikke måsette opp steinstøtter for å unngå å tilbe dem d) må holde Guds sabbat e) må vise ærefrykt for Guds helligdom f) må følge Guds lover og bud. Åpenbaringen 14,4 beskriver denne gruppen slik: Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går … … og det helt til skafottet om så må være!

Men, det som vil føre fram til at senregnet faller er en serie av endetidshendelser. Flere av profetiene  som angår endetiden vil være oppfylt. De tre første av de siste ti plagene vil være en realitet, og snart vil en verdensomspennende søndagslov, eller et sett av søndagslover, bli implementert og dette avslutter trengselstiden hvor Guds trofaste rest vil bli forfulgt på en måte verden aldri har sett tidligere. Alle de som lever under denne tiden må velge hvilken side de vil være på og hvilke bud de vil holde. Vil de velge Gud og Guds ti bud eller velger de paven og pavens ti bud?

Det valget hver enkelt gjør her vil følge dem inn i evigheten. De som velger pavens ti bud tar dyrets merke, mens de som velger Gud ti bud er de som Åpenbaringen beskriver slik: … de som holder Guds bud og Jesu tro, (14,12)og de som følger Lammet hvor Han enn går (14,4) og dem holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd (12,17) Jesu Kristi vitnesbyrd som er profetiens ånd (19,10).

Det er disse som utgjør den gruppen som kalles de 144 000 og som, når tiden er inne, blir beseglet med den levende Guds segl. Dette er de hellige, Guds lille rest, og når de har blitt merket med Guds segl er de utenfor djevelens rekkevidde, eller som det står i Salme 91,7: Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, deg nærmer det seg ikke.

Men til tross for denne store trengselen vil Gud holde nasjonene tilbake slik at de tre englers budskap (Åpenbaringen 14,6-11) skal kunne forkynnes med fylde og tyngde for siste gang og da sammen med det høye rop (Åpenbaringen 18,1-4). Disse budskapene vil forkynnes helt til Jesus kommer tilbake, og mange vil omvende seg i de siste dagene, helt fram til Jesus forlater det himmelske tempelet. Da lukkes nådedøren, og alles skjebne er avgjort.

Når senregnet faller rundt den tiden før de sju siste plagene begynner å falle, og like før Jesus forlater det aller helligste i det himmelske tempelet, så er det for å gi kraft til sitt trofaste folk, den lille rest, og for å gi kraft til forkynnelsen av de tre englers budskap og det høye rop. Like uredde som apostlene var på pinsedagen i Jerusalem, og uten å frykte konsekvensene av ikke å innordne seg verdens fyrster, vil Guds lille rest stå fram og forkynne de tre englers budskap sammen med det høye rop, og helt fram til nådedøren lukkes vil mennesker komme ut av Babylon (Åpenbaringen 18,4) og bli frelst.

Leave a Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.