Dette er sabbaten, del 3.

Det hellige.

Jeg gav dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem. (Esekiel 20,12)

Som det fremkommer av teksten her så blir alle de som holder Guds hviledag helliget av Gud. Sabbaten framstilles også som et ytre, synlig tegn på at vi har inngått en pakt med Gud, vi trenger ikke lenger omskjæres på kjødet, men vi blir omskåret på hjertet den dag vi har tatt imot Jesus Kristus som vår frelser og døpt oss i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. For å vise verden at vi tilhører Kristus helligholder vi ukens syvende dag, slik Herren selv gjør.  

Guds tegn. 

Både i Mosebøkene og hos Esekiel finner vi at sabbaten er Guds tegn på den pakten han har inngått med menneskene. Skal vi da late som om vi ikke vet at ukens syvende dag, sabbaten, er Guds tegn, eller skal vi følge Bibelen og forholde oss til hva den sier? Og du, tal til Israels barn og si: Sannelig, Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom Meg og dere i alle slekter som kommer, så dere skal kjenne at Jeg er Herren som helliger dere, (2 Mosebok 31,13)  Dette gjentas flere ganger i Bibelen. Sabbaten er Guds tegn på den pakten han har inngått, og dersom vi holder den blir vi helliget Herren. Inngåelsen av denne pakten finner vi i 2 Mosebok 31,13-17, og har vel et relativt alvorlig preg over seg: Og du, tal til Israels barn og si: Sannelig, Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom Meg og dere i alle slekter som kommer, så dere skal kjenne at Jeg er Herren som helliger dere. Derfor skal dere holde sabbaten, for den er hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal sannelig dø. For hver den som gjør noe arbeid på den, den sjel skal utryddes av sitt folk. Seks dager skal arbeidet utføres, men den sjuende dagen er sabbaten for hvile; den er hellig for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal sannelig dø. Derfor skal Israels barn holde sabbaten. De skal holde sabbaten i alle slekter som kommer, som en evig pakt. Den er et tegn mellom Meg og Israels barn til evig tid. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, og på den sjuende dagen hvilte Han og pustet ut.

Gud selv sier at dette er en evig pakt. Videre så kaller Gud sabbaten for sitt tegn, eller segl, og da er det nærliggende å tro at det er dette tegnet eller seglet som Guds folk vil bli merket med i endetiden. Vi kan se hva det står om beseglingen i Åpenbaringen: … … Gjør ikke skade på jorden, havet eller trærne før vi har beseglet pannene til vår Guds tjenere. Åpenbaringen 7,3 … beseglet pannene til vår Guds tjenere … står det her. Og på samme måte som med Israel i Egypt, vil Guds folk i endetiden bli spart for de sju siste plagene som vil falle over jorden.

Mange mener at Sabbaten ikke har gyldighet for oss kristne.

La oss se på Kolosserne 2,16: La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater.

Ser man i de fleste kommentarer vil man finne at denne teksten knyttes til seremoniloven. Seremoniloven, og alt som den var knyttet til, pekte frem mot Jesus og hans offerdød. Alle ofringene, alle høytidene og mat- og drikkeofrene var bilder som fant sin oppfyllelse i Jesu liv, tjeneste og død. De var profetiske symboler; skygger som mistet sin verdi da virkeligheten tok deres plass.

En del kommentarer vil si at Kolosserne 2,16 taler om den ukentlige sabbat. Men den ukentlige sabbat har ikke noe forbilledlig ved seg. Den peker bakover til skapelsen og opphøyer Gud som opphavet til alt, og begrunner Guds autoritet. Går vi til den greske teksten for Kolosserne 2,16, står det ikke sabbat i entall, men sabbater i flertall. Det finnes en rekke slike sabbater, og de var knyttet til de store høytidene, og Kolosserne 2,16 er derfor knyttet til de seremonielle sabbatene som du finner omtalt blant annet i 3 Mosebok kapittel 23. Jeg må legge til at det finnes mange oversettelser som har valgt å oversette med sabbat i entall, men oversettelser som den engelske KJV og den spanske RV oversetter sabbater i flertall.

Først nevnes den ukentlige sabbaten: Tal til Israels barn og si til dem: Herrens høytider, som dere skal utrope som hellige samlinger, dette er Mine høytider. I seks dager skal arbeidet gjøres, men den sjuende dagen er det sabbat (obs. entall) med høytidelig hvile, en hellig samling. Da skal dere ikke gjøre noe arbeid. Den er Herrens sabbat overalt hvor dere bor.

I versene videre nevnes de årlige høytidene (i flertall). Det var sju av dem. Hver eneste av disse høytidene pekte mot forskjellige sider ved Jesu frelsesverk. De var forbilder på eller skygger av det som skulle komme, og mistet sin betydning da Jesus kom. Disse høytidene er påsken (vers 4); de usyredes brøds høytid (versene (5-8); førstegrødens høytid (versene (9-14); pinsen (versene 15-22); basunenes høytid (versene 23-25); den store forsoningsdagen (versene 26-32); løvhyttefesten (versene 33-44).

Påsken ble feiret Abib 14 (mars7april)

De usyredes brøds høytid ble feiret Abib 15-21 (mars/april)

Førstegrødens høytid (bygghøsten) ble feiret Abib 16 (mars/april) og (hvetehøsten) Sivan 6 (mai/juni)

Pinsen ble feiret Sivan 6 50 dager etter bygghøsten abib 16 (mai/juni)

Basunenes høytid ble feiret Tishri 1 (september/oktober)

Den store forsoningsdagen ble feiret Tishri 10 (september/oktober)

Løvhyttefesten ble feiret Tishri 15-22 (september/oktober)

Vi må også legge merke til hva det står i Esekiel 45,17: Da skal det hvile på fyrsten å ofre brennoffer, grødeoffer og drikkoffer på høytidene, nymånedagene og sabbatene (obs. flertall), på alle de fastsatte høytidene i Israels hus. Han skal gjøre i stand syndofferet, grødeofferet, brennofferet og fredsofrene for å gjøre soning for Israels hus.

Den ukentlige sabbaten står der som et evig minne om at Gud er Skaperen. Vi har våre røtter hos ham. Sabbaten er et tegn på tilhørighet og går fra skapelsen og like inn i skapelsen av en ny jord. Jesaja 66,22-23: For som den nye himmel og den nye jord som Jeg skal gjøre, skal bli stående for Mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og deres navn bli stående. Det skal skje: Fra den ene nymåne til den andre og fra den ene sabbat til den andre, skal alt kjød komme for å tilbe for Mitt åsyn, sier Herren. Her er Gud veldig tydelig på at i evigheten skal alle tilbe Gud Skaperen på ukens sjuende dag -sabbaten.

Ja, vil mange si, jeg holder jo søndagen og alle dager er like!

For det første så er ikke alle dager like. De kan simpelthen ikke være det, fordi Gud har velsignet og helliget den syvende dagen, og kun denne. Guds hviledag, lørdagen, skiller seg derfor klart ut fra de øvrige seks dagene som verken har blitt velsignet eller helliget.

For det andre så har Gud heller ingen løfter i Bibelen om å hellige oss spesielt på en annen dag enn sabbaten. Helligelse er å skape i oss et rent hjerte, uten syndige tilbøyeligheter og hjelp til å leve slik Gud ønsker vi skal leve.

For det tredje så kunne ikke Adam velge hvilket tre han ikke kunne spise av. Så hvorfor nettopp dette treet? Det måtte da bli det samme hvilket tre han valgte ikke å spise av? Så visst ikke, det var kun dette ene treet og ingen andre det var forbud mot å røre. Ulydighet mot Guds påbud førte til at Paradisets porter ble stengt.

De som mener at sabbaten er en jødisk forordning, slik den katolske kirken og mange protestantiske kirkesamfunn mener, glemmer at det ikke fantes noen jøde i Edens hage da sabbaten ble innstiftet. Juda, Abrahams barnebarn som har gitt opphavet til jødene, ble født mer enn 2100 år etter skapelsen.

Da Israel trellet i Egypt, fikk de ikke lov å helligholde sabbaten, så den ble glemt av mange. Men straks de hadde gått over Rødehavet, og før Guds ti bud ble gitt dem på to steintavler ved Sinai, befalte Herren dem igjen å holde sabbaten. Han kunne liksom ikke vente til han fikk inngravert denne viktige dagen på steintavlene før han minnet dem på dens gyldighet: Da sa Herren til Moses: Se, Jeg skal la det regne brød fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og samle en viss mengde hver dag, så Jeg kan prøve dem og se om de vil vandre etter Min lov eller ikke. (2 Mosebok 16,4). Han lot manna falle på alle ukens dager, men ikke på sabbaten. Hvis noen prøvde å gjemme himmelbrødet fra en dag til den neste og på den måten vise at de ikke stolte på at Gud hver dag ville gi dem det de trengte til livets opphold, råtnet mannaen om natten og ble uspiselig. Men siden det ikke falt noe manna på hviledagen, sabbaten, skulle de på fredag (forberedelsesdagen, dagen før sabbaten, Markus 15,42), samle manna for to dager. Da råtnet den ikke om natten, men da var frisk og velsmakende hver sabbat, (2 Mosebok 16,24). Loven om sabbatsbudet var med andre ord både kjent og gjeldende allerede før Israel kom til Sinai og fikk loven på to steintavler.

Hvorfor feires søndagen som sabbat av de fleste kristne i dag?

Hvem forandret Guds lov, og hvordan skjedde forandringen?

Det finnes mange som hevder at Gud selv har forandret Sabbaten, eller at Jesus gjorde dette og noen hevder hardnakket at det er de første kristne, dvs. apostlene som forandret sabbaten og derigjennom Guds lov. La oss da først gå til Bibelen og se hva som står der om dette.

Om Gud Faderen står det:

Hans henders gjerninger er sannhet og rett. Alle Hans forskrifter er sanne. (Salme 111,7)

Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis. (Salme 19,8)

Jeg skal ikke bryte Min pakt, og det som har gått ut over Mine lepper, skal Jeg ikke forandre.

(Salme 89,35)

For Jeg er Herren, Jeg forandrer Meg ikke. Derfor er det ikke gjort ende på dere, Jakobs barn. Men fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra Mine lover, og dere har ikke holdt dem. Vend om til Meg, så skal Jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre. Men dere sier: Hvordan skal vi vende om? (Malaki 3,6-7)

Om Gud Faderen står det at alt Han gjør er sannhet og rett, at Hans lov er fullkommen. Gud Faderen skal ikke bryte sin pakt, og det Han har sag skal Han ikke forandre, fordi Faderen forandrer seg ikke.

Om Jesus står det:

Jeg og Faderen, Vi er ett. (Johannes 10,30)

Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham. (Johannes 14,21)

Men før skal det skje at himmel og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal falle bort. (Lukas 16,17)

Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri noen sinne forgå. (Lukas 21,33)

Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier Jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt. (Matteus 5,17-18)

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. (Hebreerne 13,8)

Jesus sier selv at Han og Faderen er ett. Det betyr at de egenskapene som er gitt Gud Faderen like over her også gjelder Jesus, og de egenskapene som gis Jesus her også gjelder for Faderen. Det betyr at loven er uforanderlig slik Gud Faderen og Jesus er uforanderlige.

De første kristne sier:

Setter vi da loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven. (Romerne 3,31)

Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet. (1 Johannes’ brev 3,4)

På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud. For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære. (1 Johannes 5,2-3)

Dersom Jesus hadde forandret sabbaten ved sin oppstandelse på påskedagen – søndagen – er det rart at dette ikke finnes skriftlig i Bibelen. I stedet så framhever alle forfatterne i det nye testamentet betydningen av budene og loven.

Paulus sier i Romerne 3,31 at vi ikke opphever loven ved troen, men stadfester den. Johannes sier at den som ikke følger loven er en synder. Lovbrudd er synd, sier han, i 1 Johannes 3,4. Han sier også at vår kjærlighet til Gud vises i at vi holder hans bud, alle hans bud, 1 Johannes 2,3. Jacob sier om loven at dersom man holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle, Jakob 2,10. Altså bryter vi et av budene bryter vi alle. Holder vi ikke sabbatsbudet er vi syndere, da lovbrudd er synd.

En liten oppsummering så langt blir at Guds lov ikke har blitt forandret verken av Gud, Jesus eller de første kristne. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at Guds lov har blitt forandret. Hvem er det da som har forandret Guds lov? La oss se på noe av det som har skjedd i kirken opp gjennom tiden.

Keiser Konstantins søndagslov 3. mars 321

I begynnelsen av det fjerde århundre utferdiget keiser Konstantin en lov som gjorde søndagen til offentlig festdag i Romerriket, (mer om dette litt lenger ned). Dette skjedde bare noen få år etter at kristendommen ble gjort til statsreligion på linje med de andre religionene. Hedningene hadde ærefrykt for solens dag, og de kristne respekterte den. På grunn av mange indre konflikter valgte keiseren å skape forening mellom de ulike religionene for å få slutt på deler av konfliktene. Et genitrekk fra djevelens side

Så lenge en eller flere av Jesu disipler fremdeles var i live var det ingen vanskeligheter for kirken å  helligholde Herrens dag. Men etter at Johannes døde, som den siste av disiplene, skjøt frafallet fart, noe både Paulus i2 Tessalonikerbrev 2,3, Johannes i 1 Johannes 2,18 og Peter i 2 Peter 2,1 advarer mot. Etter hvert begynte romerkirken å utferdige lover som gikk på tvungen kirkegang. Ved synoden i Elvira i årene 305-306 bestemte kirkens ledere at dersom en person uteble fra messe tre søndager etter hverandre skulle ekskommuniseres fra kirken for en periode.

Opp gjennom tiden fra den første delen av det fjerde århundre har det blitt holdt store kirkemøter der kirkeledere fra hele verden var med. I hvert eneste møte, konsil eller synode opphøyet man søndagen mer og mer på vegne av Guds sabbat, og på den måten ble etter hvert den hedenske festdagen løftet opp som en guddommelig ordning. Den bibelske sabbaten ble sett på en  særjødisk ordning som ikke gjaldt for de kristne. Han som representerer frafallet, hadde begynt å oppfylle profetien i Daniel 7,25: Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov … …

I det fjerde bud åpenbarer Gud seg som himmelens og jordens skaper, og dette skiller ham fra alle falske guder. Som et minne om skaperverket ble den sjuende dagen helliget til hviledag for menneskene. Den skulle alltid minne dem om den levende Gud som er kilden til alt liv, og at det er han de skal ære og tilbe. Satan gjør alt for å få menneskene til å oppgi sin troskap mot Gud og til å vise ulydighet mot hans lov. Derfor angriper han særlig det budet som forteller at Gud er skaperen. I tillegg til at den katolske kirke hevder at søndagen er Herrens hviledag, så hevder altså protestanter at søndagen er de kristnes hviledag fordi Kristus stod opp den dagen. Dette finnes det imidlertid ikke noe belegg for i Skriften for å hevde. Verken Kristus eller apostlene tilla dagen en slik ære. Feiringen av søndag som en kristelig ordning stammer fra lovløshetens hemmelighet som allerede var virksom da Paulus levde. Hvor og når adopterte Herren dette avkommet fra pavedømmet? Hvordan vil man forsvare en forandring som ikke er forankret i Bibelen?

For mange er det en ny og uvant tanke at Herrens dag er lørdagen. Det store flertallet av kristne i dag holder søndagen som Herrens sabbat og er fordi de ikke klar over at dette er feil. Det er ingen som bør eller må forandre mening om dette ut fordi jeg eller andre sier at det er slik. Men jeg oppfordrer alle til å studere dette nøye. Ikke avfei dette bare fordi pastoren din eller presten din sier at jeg tar feil. Du må gå til kilden og studere dette på egen hånd uten forutinntatthetens briller. Hva den katolske kirke selv sier om dette bør også undersøkes. Da tror jeg mange vil bli forundret.

I de første århundrer helligholdt alle kristne den bibelske sabbaten. De ville gjerne ære Gud, og fordi de visste at hans lov var uforanderlig våket de nøye over alle Guds bud. Men Satan arbeidet med stor list gjennom sine håndlangere. For å få folk til å interessere seg mer for søndagen, ble den gjort til en festdag til minne om Kristi oppstandelse. Det ble holdt gudstjenester på denne dagen. Likevel ble den betraktet bare som en fridag. Sabbaten ble fremdeles holdt hellig.

I tiden før Kristus kom til denne verden, banet Satan veien for det han hadde satt seg fore å gjøre, ved å få jødene til å belemre sabbaten med alle slags strenge bestemmelser så den ble en byrde. Med utgangspunkt i den falske forestilling han hadde omgitt sabbaten med, fikk han nå folk til å forakte den som en jødisk ordning. Mens de kristne i alminnelighet fortsatte å feire søndagen som en gledesdag, fikk han dem til å gjøre sabbaten til en fastedag, en trist og dyster dag, for på den måten å skape motvilje mot den virkelige sabbatsdagen.

Pave Johannes Paul II erkjenner i sitt hyrdebrev Dies Domini, (mai 1998), at sabbaten er Guds opprinnelige hviledag, men han sier likevel at de kristne, som er kalt til å proklamere friheten som er vunnet ved Kristi blod, følte at de hadde autoritet til å overføre sabbatens mening til oppstandelsens dag. Johannes Paul II snakker også om den åndelige og pastorale rikdommen med søndagen, som har blitt gitt oss ved tradisjonen.

Ukens første dag.

Følgende klipp er hentet fra den katolske kirkes websider (merket med *):

* I pakt med jødisk tidsregning ble døgnet regnet fra solnedgang til solnedgang (fra lørdag aften til søndag aften), og den tidligste kristne feiring av søndagen fant etter alt å dømme sted da søndagen begynte, det vil si lørdag aften.

* De aller første kristne var jøder. Og for en tid fortsatte de å overholde sabbaten på lørdagen – ukens syvende og siste dag. (Det er kun i de moderne, verdslige kalendre at søndagen regnes som ukens siste dag.)

Den katolske kirke er helt klar på at sabbaten er ukens siste og sjuende dag. Når de kristne begynte å feire søndagen er det mer usikkerhet om også innen den katolske kirke, noe som kommer til syne i det de skriver: etter alt å dømme.

Fra lørdag kveld …

* Det synes som om de kristne til å begynne med kom sammen to ganger på lørdag. Lørdag morgen, sabbaten, kom de sammen til en ordets og bønnens gudstjeneste oppbygget omtrent som en synagogegudstjeneste. Deretter, lørdag kveld, da ukens første dag begynte, kom de igjen sammen igjen, til et måltid (jfr. For eksempel 1 Korinterbrev 11,17-24). Dette måltid var til minne om Jesu siste aftenmåltid, med velsignelse av kalk og brød. Slik feiret de Jesu nærvær blant dem, hans kjærlighetsoffer ble nærværende for dem i denne ritus. Apostlenes gjerninger gir oss en fin skildring av en slik forsamling i Troas – og nevner også at en ungdom falt i søvn og falt ned tre etasjer fra vinduskarmen (Apostlenes gjerninger 20,7-12). At de i virkeligheten møttes utpå kvelden lørdag aften og holdt det gående uvanlig lenge utover natten, fremgår tydelig nok av denne teksten. Den følgende dag var en vanlig arbeidsdag, så vi kan nok anta at kveldsmåltidet vanligvis ikke dro ut slik i langdrag som i Troas da Paulus var på besøk.

Her har Den katolske kirke nok et svakt argument, om det kan kalles argument i det hele tatt. For også her innrømmer Den katolske kirke at det er ukens syvende dag, lørdagen, som er sabbaten og ikke søndagen, slik de liker å hevde. Lørdag morgen, sabbaten, kom de sammen til en Ordets og bønnens gudstjeneste står det. At de også kan ha hatt en samling på kveldstid er vel heller ikke urimelig. Men at Gud selv har forandret tidspunktet for sabbaten av den grunn er rett og slett utenkelig ut fra hva Bibelen selv forteller oss om dette. Det finnes med andre ord ingen konkrete bevis for denne påstanden da pavemakten hevder at det etter alt å dømme har forekommet en endring av sabbaten. Det var ikke sabbaten som ble endret, derimot endret de hvilken ukedag de holdt sine gudstjenester på. Det er jo nettopp dette som skjedde, noe som Den katolske kirke også innrømmer, og det ble etter hvert en endring av tidspunktet for gudstjenesten. Den katolske kirke mener å tro at de første kristne gjorde søndagen, ukens første dag, om til Herrens sabbat. I virkeligheten var sabbaten fortsatt ukens syvende dag, lørdagen, men av praktiske årsaker ble tidspunktet for gudstjenesten forskjøvet og etter hvert endret tidspunktet seg fra å holde gudstjeneste to ganger daglig på sabbaten til en gang på søndagen noe som også ble framprovosert av det vi vil se etter hvert i de følgende punktene. Dette var imidlertid ikke en praksis som var vanlig i alle kristne kirken, men var begrenset til to byer, Alexandria og Roma.

Det som kirkehistorikeren Socrates Scholasticus (380-439) skriver i sitt verk Ecclesiastical History som dekker kirkens historie fra 305 til 439 er verd å merke seg. Han skriver følgende: Nesten alle kirkene i verden feirer sakramentene på sabbaten hver uke, men de kristne i Alexandria og Rom har av en eller annen tradisjon sluttet med å gjøre dette. Dette var så sent som på begynnelsen av 400-tallet, og 100 år etter at Konstantin hadde gjort kristendommen til statsreligion i Romerriket. Det finnes altså skriftlig dokumentasjon på at Guds sabbat fortsatt ble holdt i hevd av de kristne i hele verden, bortsett fra de to byene som Socrates nevner. Som vi ser så skrev Socrates om de fakta han selv kunne bevitne mens han levde.

… til søndag morgen, og messeplikt og søndagshvile

* Feiringen av Ordets liturgi og Eukaristiens liturgi, er at man avholdt seg fra unødvendig arbeid. I begynnelsen av det annet århundre ble dette eukaristiske ritualet forskjøvet til de tidlige timer søndag morgen, før solen stod opp.

Det er på grunn av et dekret gitt av den paranoide keiseren Trajan som forbød mistenkelige møter på kveldstid, nattestid eller tidlig morgen at de kristne begynte å samles søndag morgen. En annen medvirkende årsak til denne forandringen var at det nå var flere og flere ikke-jøder blant de kristne. De kjente jo ikke den jødiske sabbat, og hadde ikke det samme forhold til det tradisjonelle jødiske sabbatsmåltid som dette kristne aftensmåltidet var knyttet til. Tiden rett før soloppgang var best, da søndagen fremdeles var en vanlig arbeidsdag, og ikke minst at sabbaten fremdeles ble holdt i hevd av de kristne. Etter hvert ble det innført en tvungen søndagshelligholdelse av keiser Konstantin.

* Denne gudstjenesten tidlig søndag morgen ble en kombinasjon av de to tidligere samlinger, lørdag morgen og lørdag aften. Omkring år 165 hadde dette søndagsritualet fått en form som en vanlig moderne katolikk antagelig ville gjenkjenne uten videre som en søndagsmesse. Etter denne morgengudstjeneste, gikk man til sitt arbeid. Det skulle enda gå lang tid før søndagshvilen ble innført.

Søndag som hviledag.

* Ikke legg mer vekt på de verdslige ting enn på Guds ord; på Herrens dag skal du la alt ligge og ile ivrig til din kirke.

En ukentlig hviledag var også i det sivile samfunns interesse. Og den 3. mars 321 forordnet keiser Konstantin at den, det vil si Herrens dag, skulle falle på den ærverdige solens dag. At han valgte den dagen, hadde nok mere å gjøre med hans interesse for soltilbedelse og fint lite å gjøre med kristendommen. Men dekretet ga med et slag denne kristne festdag de samme privilegier som de mange hedenske festdagene som var spredt over hele året.                     

Den opprinnelige grunn til at de kristne forsamlet seg på søndag hadde ikke med den jødiske sabbat eller med det fjerde bud et (som den katolske kirke kaller det tredje bud) å gjøre. Ved det tredje konsilet i Orleans, i 538, avviste at man skulle se noen sammenheng mellom jødiske regler og sabbatshvile og den kristne søndag. Men det ble likevel mere og mere alminnelig å omtolke det fjerde bud for å begrunne søndagshvilen. Ved konsilet i Narbonne i 589 ble det vedtatt å straffe de som arbeidet på søndagen med pisking.

Som vi ser så er det en hel del ytre omstendigheter som fører fram til at de kristne begynte å helligholde søndagen. Det var alt fra ekskommunikasjon og pisking til at det var av samfunnsmessig interesse. I tillegg til dette bestemte keiser Konstantins at Herrens dag skulle falle på den ærverdige solens dag, og gjorde søndagshelligholdelse til en lov.

Et par tankevekkende utsagn fra Den katolske kirke.

* Ikke noe sted i Det nye testamentet er det tydelig sagt at Kristus forandret hviledagen fra lørdag til søndag. Likevel holder alle protestanter søndagen, unntatt Syvende dags Adventistene. Den katolske kirke, som går helt tilbake til apostlene, gjorde forandringen fordi det var nødvendig å understreke den kjensgjerning at Det gamle testamentet var avskaffet. Videre fordi vår guddommelige Frelser valgte søndagen som oppstandelsesdag og som tidspunkt for utsendelsen av Den hellige ånd til menigheten som dens livsprinsipp. Når protestantene holder søndagen, følger de tradisjonen. Fra det amerikanske katolske menighetsblad Our Sunday Visitor 11. Juni 1950.

Den katolske kirkes representant sier i sin artikkel at det var nødvendig å understreke den kjensgjerning at Det gamle testamentet var avskaffet. Vi har imidlertid Jesu ord på at det ikke er tilfellet. Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle … … sa Jesus. Det hele den falne kirke (katolsk og protestantisk) gjør her er å velge og se bort fra hva Jesus sier og mener, for å forsvare et slikt ordvalg som kommer til uttrykk i hva Our Sunday Visitor skriver 11. juni 1950.

* Allerede siden apostlenes dager har kirken, ved Kristi fullmakt, bestemt at istedenfor Sabbaten skal de kristne feire søndagen som Herrens dag. Fra side 136 i Vår Tro, Katolsk Katekisme utgitt av Oslo Katolske Bispedømme i 1961.

Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Apostlene og kirken på apostlenes tid holdt Herrens dag, sabbaten, høyt i hevd. Helligholdelse av søndagen er noe som ble konstruert over tid av de kreftene som står Gud imot. Da Jesus holdt Bergprekenen var fortsatt ingen av det nye testamentets bøker blitt skrevet. Jesus henviser stadig vekk til loven og profetene, det vil si til det gamle testamentet, slik har gjør her: Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier Jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt. Matteus 5,17-18 Hvorfor skulle Jesus bruke så mye tid på å snakke om loven og profetene dersom den, som Our Sunday Visitor sier, har blitt avskaffet? Our Sunday Visitor sier da vitterlig at det var nødvendig å understreke den kjensgjerning at Det gamle testamentet var avskaffet.

Jeg for min egen del kan ikke se noe som tyder på at loven og profetene, eller det gamle testamentet er opphevet i det Jesus sier her, men at Jesus skjerper inn lovens krav til vår oppførsel kommer tydelig fram. Altså er Det gamle testamentet gyldig fortsatt til tross for hva krefter innenfor Den katolske kirke skulle mene om saken. Det paradoksale er jo at den katolske kirke fortsatt har det gamle testamentet i sin Bibel, og de bruker både flittig og hyppig tekster fra det gamle testamentet. Hvorfor gjør de det dersom det er blitt avskaffet?

Den samme kirke hevder også at de hadde fullmakt fra Jesus Kristus til å bestemme at sabbaten skal feires på søndagen som Herrens dag. Her er det etter det vi kan lese i Bibelen to store feil. For det første så har aldri Jesus gitt fullmakt til noe menneske til en endring av sabbaten fordi den er en evig pakt mellom Gud og menneskene og er nedfelt i det fjerde bud. For det andre så brukes uttrykket Herrens dag på to forskjellige måter i Bibelen. Uttrykket Herrens dag og Herrens hellige dag forekommer 23 ganger i Bibelen, og vi finner dem her: Herrens dag: Jesaja 13,6; 13,9; Esekiel 13,5; 30,3; Joel 1,15; 2,1; 2,11; 3,4; 3,19; Amos 5,18 (2 ganger); 5,20; Obadja 1,15; Sefanja 1,7 (2 ganger); 1,14; Sakarja 14,1; Malaki 4,5; Apostlenes gjerninger 2,20; 1 Tessaloniker 5,2; 2 Peter 3,10; Åpenbaringen 1,10. Vi finner uttrykket 22 ganger i 20 vers. Herrens hellige dag: Jesaja 58,13. 1 gang i 1 gang, til sammen 23 ganger i 21 vers.

En gang blir uttrykket brukt om sabbaten, og det er i Jesaja 58,13: Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord,

En gang er det ikke gitt noen forklaring ut over det at det er Herrens dag, og det er i Åpenbaringen 1,10: På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun.

Da gjenstår det 21 ganger, og hver eneste av disse 21 gangene er uttrykket brukt i forbindelse med endetiden i utvidet forstand, og Jesu gjenkomst.

Helt til slutt i denne sekvensen vil ta med et par sitat fra Søndagens Historie, av biskop A. Grimelund, utgitt på Den Norske Lutherstiftelsens Forlag.

Herrens oppstandelsesdag er vel en minnedag som aldri kan bli glemt eller forbigått i hans kirke; men derav, kunne man mene, følger dog ikke at man skulle oppgi og forlate den av Gud selv foreskrevne og ved skapelsen tydeligvis forut avbildede Sabbat eller flytte denne dag til en annen dag i uken, om enn dette er en slik minnedag. Hertil behøves en likeså uttrykkelig befaling fra Gud, hvorved den forrige forskrift oppheves, men hvor finnes en slik befaling? Det er sant, en slik befaling finnes ikke. Side 18.

Samler vi nå Hva historien lærer om søndagens oppkomst og søndagens utvikling, så blir summen denne: Det er ikke apostlene, ikke de første kristne, ikke heller oldkirkens konsiler som har påtrykt søndagen sabbatens navn og stempel. Side 37.

at det først er en i pavedømmets kirke oppkommet lære at søndagens helligholdelse er påbudt … Side 47 – 48.

* En gang før år 100 begynte man å kalle søndagen for Herrens dag, etter den oppstandne Herre, Jesus Kristus. Allerede i Johannes’ Åpenbaring 1,10 finner vi uttrykket. Ved å gi dagen denne tittel, definerte de kristne Herren Jesus som seierherren over alle andre herrer, ikke minst over de romerske keisere som påberopte seg guddommelighet. Navnet ledet også tankene hen til Herrens siste måltid. Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag.

Dette er et annet av den katolske kirkes argumenterer for å forsvare søndagsfeiring, og her ser vi at den katolske kirken hefter uttrykket Herrens dag til nattverden, som vitterlig ble innstiftet på torsdag, og følgelig burde da Herrens dag vært lagt til torsdag. Andre steder hefter den katolske kirken Herrens dag til oppstandelsesdagen, som er søndagen, og derfor hevder de at sabbaten har blitt endret fra lørdag til søndag. De knytter det til Åpenbaringen 1,10 og hevder at det er første gangen i kristen litteratur at Herrens dag er brukt om søndagen. Teksten i Åpenbaringen 1,10 er slik: På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun.

Spørsmål: Hvordan er det mulig å lese ut fra denne teksten at det er søndag det dreier seg om?

Jeg håper dere legger merke til at den katolske kirke nok en gang har satt seg over Guds ord og bestemt at søndagen skal være sabbatsdagen og at søndagen skal kalles Herrens dag, som egentlig er den bibelske benevnelsen på den kommende trengselstid og forestående dommedag og sabbaten. For den katolske kirken sier som sagt: Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag.

Men det finnes over hode ikke noe skriftsted som underbygger den påstanden om at Gud eller Jesus har forandret sabbaten fra lørdag til søndag. Det står imidlertid at sabbaten skal være et evig tegn på pakten mellom Gud og menneskene, 2 Mosebok 31,13.17 og Esekiel 20,12.20.

Har det noen betydning hvilken dag som helligholdes, eller … …?

Hvor irrelevant er dagen som helligholdes? La oss snu saken på hodet og se hva flertallet av kristne gjør i våre dager. De holder i hevd og støtter en søndagshelligholdelse, se bare selv hvordan de fleste kristne tviholder på dette. Er det likegyldig for dem? Neppe. Dersom det er likegyldig for søndagsholderne hvilken dag de helligholder, hvorfor helligholder de da ikke lørdagen, som er og blir Guds Hellige sabbatsdag, som sin sabbatsdag? Når jeg reiser dette spørsmålet om hvorfor de ikke helligholder lørdagen som Herrens sabbat, da er det mange som svarer at dette er irrelevant. Ja, svaret på dette spørsmålet er at det er irrelevant så lenge man bare holder søndagen som sabbatsdag. Da betyr det altså plutselig ingen ting hvilken dag man holder hellig, så lenge det ikke er mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag eller lørdag som man helligholder. Forstå det den som kan; det er likegyldig hvilken dag man holder som sabbatsdag sier søndagsholderne så lenge man holder søndagen som sabbatsdag. Men, kan vi ikke da spørre de forskjellige kirkesamfunn, om de på bakgrunn av sine utsagn om at dagen som helligholdes er likegyldig, kan begynne å helligholde tirsdagene? Hva tror du at du får til svar?

La oss nok en gang se på noe av det som står om dette i Bibelen, for gang etter gang så blir Herrens harme over israelittene opptent fordi de bryter sabbatsbudet, som her i 2 Mosebok 16,28: Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde Mine bud og Mine lover? Foranledningen til dette spørsmålet er nettopp fordi de bryter Guds sabbatsbud. Her følger hele sekvensen: Da sa han til dem: Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Legg til side alt som blir til overs, så det kan bli tatt vare på til neste morgen. Så la de det til side til dagen etter, slik Moses hadde befalt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det. Da sa Moses: Et det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne noe av det på marken. Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, på sabbaten, skal det ikke være noe der. Likevel var det noen av folket som gikk ut for å samle på den sjuende dagen, men de fant ikke noe. Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde Mine bud og Mine lover? Dere må se at det er Herren som har gitt dere sabbaten. Derfor gir Han dere brød for to dager på den sjette dagen. Alle skal holde seg der de er. Ingen må gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen. Så hvilte folket på den sjuende dagen. (2 Mosebok 16,23-30)

I de historiske nedtegnelsene om apostlenes gjerninger finner vi ikke mindre enn 8 skriftsteder hvor det kommer klart fram at Paulus og apostlene helligholdt ukens syvende dag. Nå vil mange ha det til at dette allikevel ikke er lørdagen fordi apostlene og de første kristne allerede hadde begynt å holde søndagen som sabbat. Leser vi teksten nøye i de versene det her er snakk om så finner vi fort ut at Paulus snakket med både jøder og hedninger som besøkte de jødiske synagogene der de fantes, som for eksempel dette: Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere, Apostlenes gjerninger 18,4) Her står det tydelig at Paulus overbeviste både jøde og greker. Da faller argumentet om at de hadde begynt å helligholde søndagen bort. De jødene som bodde utenfor Judea var helt sikkert sabbatsholdere av tradisjon. Med andre ord så var disse jødene som Paulus besøkte det vi i dag kaller ortodokse, og holdt sikkert så godt de kunne loven til punkt og prikke, deriblant å holde den syvende dags sabbat, eller den jødiske sabbaten, lørdagen. Hvorfor skulle Paulus være inkonsekvent i sin tro og vingle fram og tilbake mellom lørdags- og søndagshelligholdelse? Nei, det passer ikke inn i det mønsteret som Paulus og de andre første kristne har etterlatt seg. De første kristne holdt konsekvent lørdagen som Guds hellige sabbat.

Solens dag, soldagen eller søndagen; hvilken posisjon har den hatt i oldtiden og hva den symboliserer i religiøs sammenheng.

Solguden har blitt tilbedt i uminnelige tider og soldyrkelsen kan ha hatt sin opprinnelse i gammelindisk religion. Under kong Nebukadnesar var soldyrkelsen en tradisjon, og solens dag var den gang som nå den dagen vi kaller søndag. På latin: dies dominica eller dominicum, på italiensk, domenica på spansk og portugisisk domingo og på fransk dimanche. Dette fordi solen er det mest dominerende himmellegeme vi ser fra jorden, og derfor er solens dag knyttet til den første dagen i uken – søndagen.

Den solguden som romerne æret og tilba har sine røtter i Babylon, og som akkumulerte seg opp i de forskjellige rikene etter hvert som det ene ble erobret av det neste riket. Dette var Mithra, og det er denne guden de ærer de som velger søndagen som sabbat.

Mithraismen var den mest utbredte religionen innenfor det romerske keiserriket i tiden før kristendommen ble statsreligion, og det er fra denne hedenske religionen den romersk katolske kirke har adoptert mange av sine læresetninger og ritualer. Mithra var en gudeskikkelse i indisk og iransk (babylonsk) mytologi. I vedisk religion, en gammel indisk religion, fremstilles Mithra som vokter av verdensorden, sannhet og løfter, og det var denne Mithra som kom til å få en fremtredende rolle blant romerske soldater. Gjennom det gamle persiske riket fikk Mithraismen også et sterkt preg av persisk dualisme. Da babylonerne overtok Mithraritualene og -mytologien fra perserne, redefinerte de grundig Mithraismen. Det babylonske presteskapet innlemmet Ahura-Mazda i guden Baal, Anahita i guden Ishtar og Mithras i Shamash som var deres gud for rettferdighet, seier og beskyttelse. Kong Hammurabi, 1792-1750 f.Kr. som var den sjette kongen av Babylon, mottok sin lov, Hammurabis lov, fra solguden. Babylonerne var dyktige astronomer, og som et resultat av babylonernes solobservasjoner og astronomiske beregninger ble Mithra tilbedt av romerne som Sol Invictus, eller den uovervinnelige sol. Solen selv ble ansett å være øyet til Mithra. Etter hvert ble Mithra kalt for sjelens veiviser, og stadig flere keisere tok mithra-titler så som Pius, Felix og Invictus. Keiser Aurelianus, 214-275, startet tilbedelsen av Sol Invictus. Det er interessant å legge merke til at 12 paver hav valgt navnet Pius, og 5 paver har valgt navnet Felix!

Det er også verdt å legge merke til at pave Benedicte XVI, ja han er pave selv om han abdiserte i 2013, engasjerer seg meget sterkt for å håndheve søndagen som hviledag. Han reiser nå rundt i verden og driver propaganda for søndagen som hviledag. Han sier for: Vi kan ikke leve uten søndagen, og å holde søndagen er en plikt for de kristne. Han sier også at søndagen har sin opprinnelse fra gryningen av skapelsens begynnelse, og den er kirkens ukentlige skapelsesfest. (Fra Italias mest populære avis Corriere Della Sera).

Pave Benedicte XVI snakker også mye om at vi må tilbake til Europas katolske røtter, han sier egentlig kristne røtter, men mener katolske, og han har presset på for å få til en tekst i EU-lovverket som sier at søndagen skal bli Europas hviledag. EU-parlamentet har diskutert forandringer som de mente burde gjøres i Arbeidstidsdirektivet. Flere Parlamentsmedlemmer som har jobbet med saken, var enige, og anbefalte at den nye teksten i Arbeidstidsdirektivet burde bli slik: den minimale ukentlige hvilen inkludere søndagen. Andre mente at teksten burde bli slik: Den minimale hvileperioden skal i prinsippet inkludere søndagen. Disse tekstforslagene var ikke gode nok. 2. februar 2009 kom det et nytt forslag fra et arbeidsutvalg som sier at EU skal beskytte søndagen som ukens hviledag. Den essensielle teksten ser slik ut: Det Europeiske Parlamentet henstiller til medlemsstatene og EU institusjonene til å beskytte søndagen som en ukentlig hviledag, og å lage fremtidige nasjonale og EU-lover for å beskytte arbeidernes helse og rettferdiggjørelse av arbeid og familieliv.

Vi vet også at sittende pave, Frans, helt siden han ble valgt til pave i 2013, har reist rundt og promotert familiedagen, som selvfølgelig er søndag. Han sier om familiedagen at hele verden trenger en hel dag å tilbringe sammen med familien uten å måtte behøve å gå på jobb, og legger til at det er paven som gir verden denne fridagen.

Så kan vi se på hva Gud sier i det fjerde budet han ga menneskene ved Sinai. Husk på hviledagen så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 2 Mos 20,8-11 

Så kan vi spørre oss alle sammen: Er det noen grunn for en menneskelig makt å gi oss en hviledag all den tid det ble gjort av Gud Skaperen allerede ved skapelsen?