Jeg mener følgende kriterier / premisser må ligge til grunn for vår forståelse av profetiene.
- A) Den kosmiske konflikt.
Det er nødvendig at kampen mellom Jesus og Satan må ligge som bakteppe for all vår forståelse av Bibelens tekster. Det er jo som vi vet bakgrunnen for den kosmiske konflikten som er opphavet til alle verdens problemer. Det hele startet da Lucifer gjorde opprør mot Gud fordi han ønsket den ære og tilbedelse vår Gud og skaper alene har krav på. Denne konflikten begynte i himmelen og ble flyttet til jorden da Adam og Eva falt i synd, og har fortsatt her siden da, og vil fortsette til Jesu gjenkomst.
- B) Gud har et spesielt folk.
Ikke så mange hundre år etter syndefloden valgte Gud ut Abram til å bli stamfar for sitt spesielle folk. Den oppgaven Guds utvalgte folk fikk, var å bringe «de gode nyhetene» eller evangeliet om frelsen ut til hele verden, den frelsen som Gud skulle bringe til veie for den falne menneskeslekt. Siden den gang har Satan gjort sitt ytterste for å ødelegge Guds folk på den ene eller andre måten, slik at evangeliet som vitner om Guds uendelige og grenseløse kjærlighet ikke skal bli forkynt.
- C) Gud er en ordens Gud.
Når Gud gir oss likelydende profetier, slik som for eksempel Daniel 2 og 7, så må disse profetiene tolkes etter samme prinsipper. Vi kan ikke tolke Daniel 2 på en måte for så å tolke Daniel 7 på en annen måte. Dette gjelder både den generelle tolkningen av teksten og den spesielle tolkningen av de enkelte delene av teksten slik som metaller eller dyr. I tilfeller hvor vi behandler likelydende profetier, i både Daniel og Åpenbaringen, må vi altså tolke profetiene ut fra de samme prinsippene og kriteriene. Vi kan ikke tillate oss å tolke en av disse profetiene annerledes enn de andre. Det vil i så fall være inkonsistent.
- D) Kriterier for å oppfylle betegnelsen hoder, fjell, konger, horn eller dyr i profetiene.
De rikene vi finner i Daniels bok og Åpenbaringen er de agenter som Satan bruker i denne kampen, og alle riker eller makter som skal kunne klassifiseres som en av djevelens agenter (hoder, fjell, konger, horn eller dyr i profetiene) må derfor: 1) blande sammen religion og stat, og 2) over tid ha en direkte og ødeleggende innflytelse på Guds folk, slik at de hindrer dem å tilbe Gud som universet Skaper og Herre, og slik at de hindrer dem å forkynne evangeliet på den måten Gud selv har foreskrevet.
- E) Samtidsprinsippet. Daniel og Johannes ser profetiene utvikle seg fra sin samtid.
Det kommer klart fram i Daniels bok at vi må legge samtidsprinsippet til grunn for vår forståelse av profetiene i Daniels bok. Fordi i kapittel 2 og 7 begynner profetiene med Babylon, og strekker seg til Jesu gjenkomst. I kapittel 8, 10 og 11 så utelater profetien Babylon og begynner med Medo-Persia. I kapittel 8 befinner vi oss tidsmessig fortsatt under babylonsk styre, mens vi i kapitlene 10 og 11 befinner oss tidsmessig under medo-persisk styre. Selv om Babylon fortsatt eksisterer som et rike, er det utelatt i kap 8 fordi vi har kommet så langt i historien at det er like før Babylon blir erobret av det medo-persiske riket. Babylon spiller ikke lenger noen vesentlig rolle i profetien. Det er dette som viser at vi må bruke samtidsprinsippet. Dersom vi mener at Gud er en ordens Gud (pkt. C) må vi også legge samtidsprinsippet til grunn i Åpenbaringen 17, selv om det ikke kommer like tydelig fram her.
Daniel ser historien utvikle seg fra sin samtid, altså fra Daniels «nåtid» og fram til Jesu gjenkomst. Johannes ser også profetiene utvikle seg fra sin samtid, men Johannes ser både fortid, nåtid og framtid, helt til Jesu gjenkomst. Hvis vi forkaster «samtidsprinsippet» kan vi legge hva vi vil inn i profetiene og da kan vi få det svaret vi ønsker oss, som nødvendigvis ikke er det Bibelen peker på.
- F) Daniel kapittel 2 er nøkkelen til å forstå de øvrige profetiene i Daniels bok og Åpenbaringen.
Daniel 2 inneholder den første og den viktigste profetien over de hendelser som skal komme, og som har en innvirkning på Guds folk fra Daniels samtid og til Jesu gjenkomst. Profetien er helt klar på at det er fire – 4 – riker, verken flere eller færre, fra Daniels tid og til Jesu gjenkomst. Dette, vel og merke når vi snakker om Europa, for det er her vi finner tærne, de ti hornene og det lille hornet. Det betyr at det fjerde riket eller metallet – jern-riket – fortsatt består i en eller annen form når Jesus kommer tilbake og oppretter sitt evige rike, symbolisert med steinen som treffer statuen på føttene. Føttene er en del av, eller en videreføring av det fjerde riket.
- G) Profetiene i Daniel må leses i lys av Åpenbaringen.
Kapittel 17 i Åpenbaringen kan vi kalle en komplementerende profeti til Daniels profetier. Dette kapitlet utgjør den siste utvidelsen av Daniels profetier, og er derfor veldig viktig for forståelsen av Daniels profetier. Til forskjell fra Daniels profetier som kun tar for seg de rikene som statuen Nebukadnesar drømte om, får vi i Åpenbaringen hele sju konger. Også her må vi legge samtidsprinsippet til grunn for forståelsen av teksten. Med utgangspunkt i at Johannes også ser profetiene utspille seg fra sin samtid, ca. år 95, så bør det være forholdsvis enkelt å se hvilke riker det er snakk om i Åpenbaringen. Og så får vi ytterligere en ledetråd til det fjerde riket i Daniels profetier. Johannes forklarer det slik: «den ene er nå», og vi vet at da Johannes levde var det Romerriket som var den ledende makt. Men Johannes forteller før han nevner «den ene er nå» at «fem er falt». Det betyr at det må ha vært fem riker før Romerriket som har hatt en ødeleggende innflytelse på Guds folk.