Nødvendigheten av å studere Bibelen.
Å klamre seg fast til Kristus.
Vi står like foran den største trengselen, en trengsel som jorden innbyggere aldri har sett maken til, og snart vil helvetes makter slippe løs, og det som nå vil skje vil avsløre hvilken tro det enkelte mennesket har. Dette vil bli en tung tid for alle Guds folk, og de som ikke har klamret seg til sin Frelser vil falle fra.
Ellen G. White sier i Herren har vist meg, 34.2, følgende: Vi må ta på oss Guds fulle rustning, og når som helst være rede til en konflikt med mørkets makter. Når fristelser og prøvelser kommer over oss, la oss da gå til Gud og kjempe med ham i bønn. Han vil ikke vise oss tomhendt bort, men vil gi oss kraft og styrke til å seire og til å bryte fiendens makt. Dette gjaldt også for de som gikk foran oss, men dette har en spesiell tilnærming til oss i den aller siste tid. Det er nå Satan vil iverksette de verste forfølgelsene noensinne for å få den gruppen han hater mer enn noen annen gruppe til å falle fra den rene troen på Jesus Kristus.
Gud trofaste folk i endetiden er den tredje Elias (se Norsk; Den tredje Elias), og for å kunne forkynne budskapet på samme måte som døperen Johannes, den andre Elias, og profeten Elias må vi ha en åndelig erfaring slik som disse to hadde. Vi må fokusere på Gud, og ‘miste oss selv’. Vi må leve Gud så tett at det forvandler vår karakter, og da vil vi bli gitt kraft og styrke fra himmelen, og Ellen G. White sier at vi må leve et dobbeltliv – et liv med tanke og handling og et liv med stille bønn og alvorlig arbeid, (LDE 63.2 – MH 512).
Det er like sikkert som at dag følger etter natt at stormen kommer over oss. Profeten Esekiel beskriver denne stormen på denne måten: Igjen kom Herrens ord til meg, og det lød slik: Menneskesønn, si til henne: Du er et land som ikke er renset, og som heller ikke har fått regn på vredens dag. Sammensvergelsen av hennes profeter i hennes midte er som en brølende løve som river byttet i stykker. De fortærer menneskeliv. De tar skatter og kostbare ting. De gjør mange til enker midt i henne. Hennes prester gjør vold på Min lov, og de vanhelliger Mine helligdommer. De skiller ikke mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke å skjelne mellom det urene og det rene. De har lukket sine øyne for Mine sabbater, slik at Jeg blir vanhelliget iblant dem. Hennes ledere midt i henne er som ulver som river i byttet så de kan utøse blod, så de kan ødelegge sjeler, og for at de kan skaffe seg urett vinning. Hennes profeter pusser over dem med kalk, de ser falske syner og spår løgn for dem. De sier: Så sier Herren Gud, enda Herren ikke hadde talt. Folket i landet bruker utpressing, de raner og undertrykker fattige og trengende. De utpresser den fremmede uten rettferdig dom. Derfor lette Jeg etter en mann blant dem, en som kunne reise en mur og stille seg i gapet foran Mitt åsyn til vern for landet, så Jeg ikke skulle ødelegge det. Men Jeg fant ingen. Derfor utøser Jeg Min vrede over dem. Jeg fortærer dem ved Min harmes ild. Jeg fører deres ferd over deres eget hode, sier Herren Gud, Esekiel 22,23-31.
Om vi prøver å forstå teksten her ser vi at dette er en knusende kritikk av de fane kirkesamfunnene i endetiden. Det kan ikke være Guds trofaste folk som bli karakterisert slik, for det står vitterlig at hennes profeter i hennes midte er som en brølende løve som river byttet i stykker. De fortærer menneskeliv og at de har lukket sine øyne for Guds sabbater, slik at Gud blir vanhelliget iblant dem. Til slutt finner ikke Gud en eneste rettferdig mann i de falne kirkesamfunnene, og da kommer den endelige dommen over denne lidende jorden. Men før den endelige dommen faller over jorden, før vår kjære Frelser Jesus Kristus kommer tilbake for å utfri sitt folk, vil Guds folk leve midt i denne stormen. Vi kjenner at det allerede har begynt å blåse opp, det er ikke en lett bris eller liten kuling, men en liten storm med sterk storm i kastene, for å bruke et slikt uttrykk.
Peter adresserer Guds folk, og kommer med oppmuntring til dem som ydmyker seg for Gud. Og som Esekiel bruker Peter det samme uttrykket en brølende løve for å beskrive vår fiende. På samme måte skal dere unge underordne dere de eldste! Ja, dere skal alle underordne dere hverandre, og ikle dere ydmykhet! For: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. La dere derfor ydmyke under Guds mektige hånd, for at Han kan opphøye dere når tiden er inne. Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere. Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen, og vit at deres brødre rundt i verden utstår de samme lidelsene. Men må all nådes Gud, som kalte oss til Sin evige herlighet ved Kristus Jesus, etter en kort stunds lidelse, dyktiggjøre, grunnfeste, styrke og befeste dere! 1 Peter 5,5-10.
For å kunne klamre oss fast til Kristus, er det nødvendig at vi gjør de forberedelser vi kan gjøre sammen med den Hellige Ånd. Peter sier det slik: Bind derfor opp om deres sinns hofter, vær edrue og sett deres håp fullt og helt til den nåde som skal bli gitt dere ved Jesu Kristi åpenbarelse, 1 Peter 1,13. Her bruker Peter et bilde som var kjent for hans samtid. Å binde opp om sine hofter var noe de gjorde med den kjortelen/kappen de brukte daglig. En soldats kappe måtte bindes opp rundt hans hofter for at den ikke skulle være i veien under kamp. En arbeiders kjortel/kappe måtte på samme bindes opp for ikke å være til hinder i arbeidet.
Det finnes kun en eneste lærebok – Bibelen, og en eneste lærer – den Hellige Ånd. Dette har Gud gitt oss for at vi skal kunne forberede oss på den beste måten før stormen kommer for fullt. Vi må daglig avsette tid til bønn og bibelstudier, og da vil den Hellige Ånd åpne våre øyne og veilede oss til sannheten slik at vi ikke blir et lett offer for den brølende løven. Det er kun gjennom nitidige bibelstudier vi kan ta på oss Guds fulle rustning, som Paulus snakker om i Efeserbrevet kapittel 6. Det er kun når vi har iført oss denne rustningen vi kan stå imot djevelens listige knep (Efeserne 6,11), og at vi kan være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting, (Efeserne 6,13).
Vi må også binde opp det som kan hindre oss i å utføre det oppdraget vi har blitt tiltrodd. Vi må fjerne alt det som kan forstyrre oss i vår daglige søken etter Guds sannheter. Vi kan ikke la noe bli til hinder for utførelsen av dette viktige arbeidet Gud har tiltrodd oss, det være seg familie, venner, hus, hytte, bil eller hva vi setter høyt i livet. Det Peter sier i 1 Peter 1,13 om å være edrue henspiller nettopp på det at den som ikke er edru mister sine sanser helt eller delvis, og er ute av stand til å treffe de rette avgjørelsene. Det er først når vi er edrue i ordets doble betydning, og først da, når vi ikke lar noe komme mellom oss og vår Gud kan vi si at vi klamrer oss til Kristus. For å sette oss selv i stand til dette bør vi memorere skriften. Da har vi den alltid tilgjengelig.
Å memorere skriften.
Den som er oppriktig i sin tro bør lese og studere Bibelen hver eneste dag slik at vedkommende kan begynne å memorere vers, avsnitt og deler av Bibelen. Selv i dag ligger verden innhyllet i Satans mørke. Da er det godt å kunne dette ene lille verset i Salme 119,105: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Husker vi på dette verset vil Guds ord være en lykt som lyser opp veien der vi går, og som vil vise oss alle de fellene Satan og hans håndlangere har lagt ut for å fange Guds trofaste rest.
Vi trenger også visdom for å kunne finne den rette veien, og den vise kong Salomo sa det slik: Frykt for Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand, Ordspråkene 9,10. Dersom vi frykter Herre skal Han gi oss visdom, men dette verset reiser et par spørsmål. Hva betyr det å frykte Gud, er det å være redd for Gud? Kan redselen for Gud gi oss visdom? Svaret er at vi skal vise Gud ære og respektere Ham, eller vise Ham respekt og ærefrykt, og vi skal omtale Gud på en respektfull, ydmyk og ærbødig måte. Lever vi etter disse prinsippene vil Gud gi oss visdom.
Det er viktig å memorere Bibelen, fordi når tiden er inne vil igjen Bibelen bli en bok som det er vanskelig å finne, og de som har Bibler vil bli fratatt dem. Ved å memorere deler eller hele Bibelen vil vi bygge en sterk murvegg rundt oss til forsvar mot Satans bedrag. Når han kommer og frister oss, presenterer han seg ikke som djevelen, men kommer han som en lysets engel og vil pakke inn sitt bedrag i den vakreste pakken du kan tenke deg. (Se også Babel Babylon, del 4; Endetiden, Antikrist i Guds tempel del 2). Er du grunnfestet i Guds ord, har du dette forsvaret rundt deg vil du kunne møte fristelsene med et «Så sier Herren» slik Jesus gjorde da Han ble fristet i ødemarken.
Om dette sier Ellen G. White følgende: Tiden vil komme da mange vil bli fratatt det skrevne Ord. Men hvis dette Ordet er trykt i minnet, kan ingen ta det fra oss, (Last Days Events 67.5 engelsk) … og studer Guds Ord. Overgi dets dyrebare løfter til minnet slik at vi, når vi blir fratatt våre bibler, fortsatt kan være i besittelse av Guds Ord, (Last Days Events 67.6 engelsk).
De som ikke er grunnfestet i Bibelen vil følge det som klør i øret, og da er de fortapt, for vår fiende vet hvilke knapper han skal trykke på for å høres forlokkende ut. Det er bare de som har fått en solid plattform å stå på som vil bli bevart mot falske læresetninger i endetiden. Det er kun de som har styrket sitt sinn med Bibelens sannheter som vil overleve når Satan setter inn sine siste store bedrag. Det kun Bibelen og Bibelen alene som kan hjelpe oss til å stå imot bedraget som kommer. Ellen G. White sa dette: Vårt folk trenger å forstå Guds hemmeligheter; de trenger å ha en systematisk kunnskap om sannhetsprinsippene som er åpenbart, hvis de vil bli bevart mot det som kommer over jorden. Og det vil bevare fra å bli revet med av falske læresetninger. (Last Days Events 66.5 engelsk).
Åpenbaringen 14, et anker for Guds folk.
Åpenbaringens kapittel 14 forteller oss om et folk som Gud har reist opp og forberedt for endetidens store begivenhet. Dette er et folk som uredde vil forkynne Guds siste advarsel, og et budskap som går mot det alle andre kirkesamfunn forkynner. Endetidens budskap går ut på å forkynne separasjon: ‘Kom ut av henne, mitt folk’, mens resten av den kristne, religiøse og sekulære verden roper ut: kom sammen, og foren dere!
Guds endetidsmenighet i Åpenbaringen 14.
Beskrivelsen av Guds kirke i endetiden, og de menneskene som utgjør denne kirken.
Vers 1: Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne.
Her ser Johannes de 144 000 som er Guds rest i endetiden stå sammen med Lammet på Sions berg. Disse 144 000 er de som i kapittel 7 kalles 144 000 av alle Israels barns stammer. I kapittel 7 fortelles det at denne gruppen skal besegles med den levende Guds segl. 144 000 er et billedlig tall, ikke et bokstavelig tall. At det oppgis slik det gjør er fordi det er en gruppe mennesker som lever i den siste tiden og som blir beseglet. Det er altså ikke oppgitt et eksakt antall, (se for øvrig Norsk; Endetiden begynner; De 144 000 av alle Israels stammer). Når Johannes ser dem nå, så er de beseglet.
Vers 2: Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av kraftig torden. Og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
Vers 3: De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen, uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden.
Det som er spesielt her er at de synger en ny sang, som ingen andre enn dem kunne lære. Hva er grunnen til at Johannes velger å skrive det på denne måten? Kan ikke alle lære de samme sangene? Tydeligvis ikke. Går vi til 2 Mosebok 15, finner vi to sanger. Først synger Moses og Israels barn en sang for Herren etter at Herren hadde fridd dem ut fra egypternes vold, og reddet dem gjennom Rødehavet, (vers 1-19). Så i vers 20 og 21 fortelles det at Mirjam og alle kvinnene sang og danset for Herren fordi Han hadde utfridd dem. Grunnen til at de sang var at de hadde hatt en spesiell opplevelse som ingen andre har hatt, og at Gud hadde utfridd dem. Her i Åpenbaringen 14,3 synger de 144 000 en ny sang foran tronen, og grunnen er at de har vært utsatt for den verste prøvelsen noe menneske har gjort, og de har blitt utfridd ved å bli beseglet med den levende Guds segl i sine panner. De har altså hatt en opplevelse ingen andre i historien har hatt, slik det var med Israel ved Rødehavet.
Vers 4: Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble frikjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og for Lammet.
At denne gruppen beskrives slik at de ikke var blitt urene, betyr ikke at de aldri har syndet. Men de har aktivt valgt å følge Frelseren dit Han har ledet dem. Å bli urene med kvinner må forstås riktig. Kvinne i Bibelen er et bilde på menigheten eller kirken. Å gjøre seg uren med en kvinne vil si å ta til seg læren til den falne kirken. Disse ble tatt levende opp til himmelen ved Jesu gjenkomst. Paulus forklarer det slik i 1 Tessaloniker 4,15-17: For dette sier vi til dere med et Herrens ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet. For Herren Selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren.
Profeten Elia er et bilde på denne gruppen. Syvendedags adventistene er da også motbildet til Elia, og kalles den tredje Elia. Døperen Johannes kalles den andre Elia, (se også Norsk; Den tredje Elia).
Vers 5: Og det ble ikke funnet svik i deres munn, for de er uten lyte framfor Guds trone.
Gjennom alle trengsler og forfølgelser i endetiden klarte de å holde seg til Gud. De var ikke villige til å inngå det minste kompromiss for å berge livet. De var villige til å dø for Guds ord. Det er en fantastisk omtale av en gruppe mennesker som lever i en tid da hele verden er imot dem og bare ønsker å få dem til å gi opp sin tro, eventuelt ta livet av dem. Hvilket minnesmerke det er gitt dem!
Guds folks anker. De tre englers budskap, Åpenbaringen 14,6-11.
Den første engels budskap.
Vers 6: Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangeliet å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk,
Det evige evangeliet, hva er det? Det er de gode nyhetene om frelse fra synd som først ble gjort kjent for Adam og Eva da de hadde syndet mot Gud, og at Kristus skulle komme og knuse Satans makt, (se 1 Mosebok 3,14-15). Hvem er engelen som flyr midt på himmelen? I følge Bibelen er det vi, menneskene, som skal forkynne det evige evangelium. Det betyr at denne engelen er Guds trofaste folk. Det greske ordet for engel, a’nggelos betyr budbærer, sendebud og engel, og er brukt om det vi vanligvis forbinder med engler, om menighetens ledere (se Åpenbaringen 1,20; 2,1; 2,8; 2,12; 2,18; 3,1; 3,7 og 3,14), om sendebud som kom med bud til f.eks. kong Saul (1 Samuel 23,27), om profeter (se Haggai 1,13) og om Jesus, (se 2 Mosebok 14,19). Når det står hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk så betyr det at dette er en universal hendelse. Alle skal få høre det evige evangeliet.
Vers 7: og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!
Nok en gang så treffer vi på ordet «frykt», og igjen betyr det at vi skal vise Gud ære og respektere Ham og vise Ham respekt og ærefrykt. Her blir vi også gitt grunnen til at vi skal frykte Gud. Det er fordi timen for Guds dom er kommet. Ja, Gud skal dømme verden, men først gjennom en undersøkende dom, og den startet da vi gikk inn i endetiden. Vi skal også tilbe Gud fordi Han er Skaperen av alt det som finnes. Tilber vi Gud fordi Han skapte så viser vi også frykt, eller ærefrykt, for Ham.
Den andre engels budskap.
Vers 8: Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes-vin.
Babylon har vi behandlet mange ganger, og dette navnet er gitt den falne katolske kirken. Det er hun som har ledet an i opprøret mot Gud her på jorden siden pavemakten tilraner seg makten i Roma da keiseren hadde flyttet til Konstantinopel. Siden pavemakten ble etablert slik vi kjenne den i dag, har kirken innført mange flere hedenske tradisjoner i kirken enn de som kom inn gjennom Konstantins ‘omvendelse’. Kirken har innført mange ubibelske forordninger, som bl.a. å utrope Maria, Jesu mor, til himmeldronning og medfrelser, (se også Den evige konflikt; Kampen om Bibelen, del 1). Hvor i Bibelen finner vi belegg for slike dogmer? Det er slike ubibelske dogmer som ligger implisitt i uttrykket sin utukts vredes-vin. Babylon har falt, men fallet er fortsatt ikke fullstendig, det kan vi lese i Åpenbaringen 18,5 hvor det står at syndene hennes har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger. Når vi kommer så langt i historien at hennes synder når helt opp til himmelen kommer det endelige oppgjøret med Babylon, eller den falne kirke og hennes døtre.
Den tredje engels budskap.
Vers 9: Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden,
Vers 10: da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet.
Vers 11: Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke.
Den tredje engelen forteller oss om et valg som alle mennesker vil bli satt på en gang i nær framtid, og hvilken straff som venter for dem som blir værende i Babylon. Først til hvilket valg vi blir satt på. Her i den tredje engels budskap nevnes dyrets merke. Hva dyrets merke er kommer ikke fram av teksten, så vi må drive litt detektivarbeid for å finne ut av hva det er. Hva dyrets merke er sier Bibelen ingen ting om, og derfor verserer det utallige meninger om hva dyrets merke er. Dette endrer seg stadig vekk ettersom teknologien gjør framskritt, og bankkortet, microchips og strekkoden er noen av alternativene som har blitt lansert opp gjennom de siste 50 – 60 årene. Mange er redde for å la seg vaksinerer da de tror at de på den måten vil få en microchip injisert i kroppen, og tror at de da har tatt dyrets merke. Et eldre alternativ er at alle som tar dyrets tegn vil få tallet 666 stemplet eller tatovert på hånden eller pannen. Felles for alle disse alternativene er at ingen av dem bygger på Bibelen.
Det står ikke hva dyrets merke er i Bibelen og det er dette som skaper grobunn for alle de fantasifulle variantene av dyrets merke, men vi leser i Bibelen at Gud har et merke. Når Gud har et tegn eller merke, så kan ikke Satan være noe dårligere. Han imiterer Guds merke, og det er denne imitasjonen av et merke har han overlatt til sine agenter å lansere i verden, (se Norsk; Endetiden begynner; Åpenbaringen 13. Dyrets bilde). Dyrets merke er den falske sabbatsdagen – søndagen – som pavemakten vil innføre gjennom sin nærmeste allierte, USA. Den falske sabbaten skal påtvinges folk på en eller annen måte, og alle må ta stilling til om de vil akseptere dyrets merke eller om de vil være trofaste mot Gud og holde Guds sabbat hellig, og kalle Guds Hellige Dag ærverdig. Ingen kan si at de er likegyldige når vi kommer til dette valget, for enten så velger du å helligholde Guds merke, som er Guds sabbat – vår lørdag, eller så tar du dyrets merke. Det finnes ikke et tredje alternativ.
At dyrets merke tas imot på 1) pannen eller på 2) hånden betyr at de som tar merket på 1) pannen har full kunnskap om Guds sabbat men velger av bekvemmelighetshensyn ikke å holde Guds sabbat, men tar gladelig dyrets merke, og de som tar merket på 2) hånden utøver sitt yrke på Guds sabbat – lørdagen, til tross for at de vet det er i strid med Guds lov. Det står videre at de som tar dyrets merke vil bli straffet på samme måte som dyret selv
Det er dette budskapet Guds endetidsfolk skal forkynne, og de vil forkynne det på en uredd måte. De frykter verken fyrster eller prelater, men står trygt forankret på den Evige Guds ord. Det er ingen ting som kan klare å rokke dem, eller få dem til å vende seg mot sin Gud. I deres hjerter bor Frelseren, og vissheten om at Jesus vil hjelpe dem gjennom prøvelsene er deres garanti, og det eneste som betyr noe for dem. Verden får gjøre slik den vil, men budskapet skal forkynnes, koste hva det koste vil.
En siste beskrivelse av Guds trofaste rest, Åpenbaringen 14,12-13.
Vers 12: Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro, (DNB 1930).
De helliges tålmodighet. Det greske ordet G5281 hypomoné’, som er oversatt til tålmodighet i Åpenbaringen 14,12 betyr også utholdenhet, tålmod og standhaftighet … … og Strong’s Exhaustive Concordance skriver at det er utledet av G5278 hupomenô, og i dette ordet ligger det at de hellige må billedlig talt; gjennomgå – tåle – holde ut – lide, kort sagt må Guds folk være standhaftige og utholdende. De vil holde fast på Guds ord og holde vakt over Guds bud uansett hva som skjer rund dem i verden. Det er den lille rest av hellige i endetiden som omtales i dette verset. Disse utgjør den rene kirken i endetiden. Når vi ser hva det greske ordet for «holder (fast på)» kan oversettes med til norsk så ser vi at det ikke er nok å holde Guds bud, vi må holde vakt over budene, bevare dem og holde dem oppe. Og spesielt da det fjerde budet som vil være spesielt utsatt for verdens vrede da dette budet inneholder Guds segl, og er Guds merke som Han til slutt vil besegle sine trofaste med. Sabbaten vil være vårt lojalitetsmerke i tiden som ligger foran oss.
Dette verset peker direkte til Åpenbaringen 12,17 som sier: Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd. Jesu Kristi vitnesbyrd er profetiens ånd, (se Åpenbaringen 19,10). Denne lille Guds rest i endetiden er blitt utrustet med profetiens ånd.
Vers 13: Så hørte jeg en røst fra himmelen som sa til meg: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, slik at de får hvile fra sitt strev, og deres gjerninger følger med dem.
Dette verset forteller oss noe i retrospektiv. De som her kalles salige fordi de dør i Herren, er de som dør før beseglingen finner sted. Etter beseglingen vil alle som er beseglet leve til Jesu gjenkomst.
Jesu gjenkomst i Åpenbaringen 14.
I de siste versene i Åpenbaringen 14 ser vi Jesu gjenkomst, oppstandelsen av de døde i Kristus og utfrielsen av de levende trofaste, versene 14-16. I vers 14 ser vi en som lignet Menneskesønnen som kommer på himmelens skyer. Dette er et uttrykk vi har flere steder i Bibelen i forbindelse med Jesus. I Daniel 7,13, i Matteus 24,30 og 26,64, i Markus 13,26 og 14,62, i Lukas 21,27, og i Åpenbaringen 1,7 i tillegg til 14,14. Versene 17-20 står i skarp kontrast til versene 14-16. Her er det det endelige oppgjøret med synden som beskrives.
Alt i alt så er dette kapitlet er kapittel som er til oppmuntring for Guds trofaste. De vet at Gud seirer, og at Han vil ta vare på sitt folk, utfri dem fra deres fiender, og føre dem hjem til himmelen. Det er vårt håp og vår framtid.