Innledning.
Uttrykket «ødeleggelsens styggedom» finnes i fire vers i Bibelen, to ganger i Daniels bok; 11,31; 12,11, en gang i Matteus; 24,15 og en gang i Markus; 13,14. Et annet uttrykk som er nesten identisk må vi også ta med, og det er «den ødeleggende overtredelsen», dette finner vi kun en gang, og det er i Daniels bok; 8,13. Vi kommer tilbake til disse fem skriftstedene etter hvert, men aller først må vi se om ordene «styggedom» og «overtredelsen» beskriver samme fenomen. Både styggedommen og overtredelsen er som vi ser ødeleggende. Dette må vi også undersøke senere.
La oss begynne med uttrykket den ødeleggende overtredelsen, som vi finner i Daniel 8,13.
I Strong’s Exhaustive Concordance oversettes ordet ødeleggende fra det hebraiske shamem, (uttales shaw-mame’) med følgende ord og uttrykk: å lamme (eller intransitivt bli nummen), dvs. ødelegge eller (billedlig) lamme (begge vanligvis i passiv forstand): – gjøre forbløffet, bli forbløffet, (være en) forbløffe (-ment), (være, bringe inn i, til, legge, ligge, gjøre) øde (-legge steder), være nødlidende, ødelegge (selv), (legge, ligge, gjøre) øde, undre seg.
Ordet overtredelsen oversettes fra det hebraiske ordet pesha`, (peh’-shah) med følgende ord og uttrykk: et opprør (nasjonalt, moralsk eller religiøst): – opprør, synd, overtredelse, ulovlig inntreden.
I bibehub.com står det at definisjonen av shaem er: å være øde, å bli forferdet, å bli forbauset, å bli knust, og betydningen av ordet er: å lamme, ødelegge, fordøye. Definisjonen av pesha’ er: overtredelse, opprør, fornærmelse, og betydningen er: et opprør.
Hvilke slutninger kan vi trekke ut av disse forklaringene? Den ødeleggende overtredelsen er et religiøst opprør, det vil si et opprør og en fornærmelse mot Gud som vil lamme eler ødelegge den sanne gudstilbedelsen på en måte slik at Guds trofaste rest blir forbløffet og vil undre seg.
La oss nå se på uttrykket ødeleggelsens styggedom, som vi finner i Daniel 11,31; 12,11; Matteus 24,15 og Markus 13,14.
I Strong’s Exhaustive Concordance oversettes ordet ødeleggelsens (i Daniels bok) fra det hebraiske shamem, (shaw-mame’); med følgende ord og uttrykk: å lamme (eller intransitivt bli nummen), dvs. ødelegge eller (billedlig) lamme (begge vanligvis i passiv forstand): – gjøre forbløffet, bli forbløffet, (være en) forbløffe (-t), (være, bringe inn i, til, legge, ligge, gjøre) øde (-legge steder), være nødlidende, ødelegge (selv), (legge, ligge, gjøre) øde, undre seg. I Strong’s Exhaustive Concordance oversettes ordet ødeleggelsens (i Matteus/Markus) fra det greske erêmôsis, (er-ay’-mo-sis) med ordene legge øde, gjøre nødlidende, ufruktbar, ødeleggelse, vanhelligelse som følge av å bli avskåret, isolert.
Ordet styggedom oversettes fra det hebraiske ordet shiqquwts, (shik-koots’) med følgende ord og uttrykk: motbydelig, dvs. skitten; spesielt avgudsdyrkende eller (konkret) en avgud: – avskyelig skitt (avgud, -avguderi) avskyelig (ting). Det greske ordet for styggedom er bdelugma, (bdel’-oog-mah) og oversettes med avsky, dvs. (spesifikt) avgudsdyrkelse: – vederstyggelighet.
I biblehub.com står det at definisjonen av shiqquwts er: (en) avskyelig ting, og betydningen av ordet er: motbydelig, skitten, avgudsdyrkende, en avgud, og definisjonen av ordet erêmôsis er å legge øde, gjøre nødlidende, ufruktbar, ødeleggelse, vanhelligelse som følge av å bli avskåret, isolert.
Hvilke slutninger kan vi trekke ut av disse forklaringene? Ødeleggelsens styggedom er en vederstyggelighet for Gud, det vil si en avgudsdyrkelse som er motbydelig for Gud som vil lamme eller ødelegge den sanne gudstilbedelsen på en måte slik at Guds trofaste rest blir avskåret fra å utøve ren gudstjeneste slik Herren ønsker vi skal tjene Ham, og de blir forbløffet og vil undre seg.
Det kan med første øyekast se ut som om både ødeleggelsens styggedom og den ødeleggende overtredelsen dreier seg om det samme, men det gjør de ikke. Selv om vi kanskje kan si at det dreier seg om mye av det samme, så er det en vesensforskjell på ødeleggelsens styggedom og den ødeleggende overtredelsen, både i hva de representerer og i forhold til tiden de blir satt opp. Alle tre vers i Daniels bok hører sammen, og versene i Matteus og Markus hører sammen (disse to versene forteller den samme historien).
I Daniel 11,31 og 12,11 ser vi at det daglige offeret skal avskaffes, og dette settes i forbindelse med en tidsprofeti i vers 12,11. I Daniel skal ødeleggelsens styggedom settes opp, når det stadige offeret blir avskaffet. I Matteus/Markus så skal ødeleggelsens styggedom stå på det hellige sted, eller der det ikke skulle stå.
Det som kan være forvirrende er at i Matteus 24,15 og i Markus 13,14 viser Jesus til profeten Daniel, og dette settes uten videre i forbindelse med Daniel 8,13-14, fordi dette er første forekomst av den ødeleggende overtredelsen/ødeleggelsens styggedom. Profetien i Matteus/Markus var først og fremst en profeti som svarer på disiplenes spørsmål om når Jerusalem og tempelet skule rives ned og tegnene på Jesu gjenkomst. Vi kommer snart tilbake til denne profetien. (For enkelhetsskyld vil jeg bare bruke Matteus i forbindelse med ødeleggelsens styggedom fra det nye testamentet i fortsettelsen.)
Profetien i Daniel 8,13 er en profeti som peker mot endetiden og forteller at helligdommen, det vil si det himmelske tempelet skal bli renset da profetisk tid gikk ut og vi begynte på endetiden i utvidet forstand. Dette har en klar sammenheng med profetien i Daniel 11,31 og 12,11, som viser til tiden da profetisk tid gikk ut og vi begynte på endetiden i utvidet forstand.
Vi bør nå ha et godt grunnlag å jobbe ut fra for å prøve å forstå betydningen av ødeleggelsens styggedom.
Alle bibelvers er hentet fra Bibelen Guds Ord 1988 dersom ikke noe annet er angitt.
Matteus 24,15: Ødeleggelsens styggedom.
Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – den som leser, han forstå det, (Matteus 24,15).
Det er mange som ser ut til å tro at ødeleggelsens styggedom er noe som begrenser seg kun til å dreie seg om tempelets ødeleggelse i Jerusalem i år 70 e.Kr. og knytter dette eksplisitt til denne hendelsen. Det er flere grunner til at dette ikke er helt riktig. Det handler riktignok om ødeleggelsen av Jerusalem og tempelet, men som vi allerede har sett, så er det også to andre profetier som peker på ødeleggelsens styggedom, og disse finner vi i Daniels bok.
Hvis vi ser på Matteus kapittel 24, så finner vi mange tegn som Jesus sier må oppfylles før Han kommer igjen. Når vi i vår tid analyserer Matteus kapittel 24, så er det mange som kun legger inn i analysen at det hele dreier seg om endetiden, men det som er så spesielt med Bibelen og dens profetier er at profetiene kan ha doble oppfyllelser, slik de har i denne sammenhengen. Ser vi på Matteus 24 i helhet så finner vi både generelle tegn og spesielle tegn, og det mest fantastiske ved denne profetien er at det vi kaller generelle tegn for Guds endetidsmenighet også kan kalles «spesielle tegn» for urkirken i Jerusalem og Judea.
Generelle tegn er hendelser som har skjedd opp gjennom hele historien, mens spesielle endetidstegn er tegn som innevarsler overgangen til endetiden i utvidet forstand og som til slutt fører oss til Jesu gjenkomst.
Generelle tegn som gjelder helt fra Jesu død til Hans gjenkomst er: forførelser av profeter som står fram og kaller seg Kristus … kriger og rykter om kriger – folkeslag mot folkeslag – rike mot rike … sykdommer … sult … jordskjelv … trengsler … lovløshet … og at kjærligheten blir borte …
Spesielle tegn som gjelder eksplisitt den siste tiden er: solen skal bli formørket … månen skal ikke gi sitt lys … stjernene skal falle fra himmelen … evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden … og himmelens krefter skal rokkes.
La oss først se på Matteus 24,15-20, for vers 15 er en av de versene vi ser på: Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – den som leser, han forstå det, da må de som er i Judea, flykte opp til fjellene. Den som er på hustaket, må ikke gå ned for å ta noe ut fra huset sitt. Den som er ute på marken, må ikke gå tilbake for å hente klærne sine. Men ve dem som er med barn og dem som ammer spedbarn i de dager! Og be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten.
For urkirken i Jerusalem og Judea ble denne profetien oppfylt til punkt og prikke da de romerske soldatene som beleiret Jerusalem – de som stod på det hellige stedet – trakk seg tilbake på en uforklarlig måte. I Matteus 24,32 oppfordrer Jesus sine disipler til å lære lignelsen om fikentreet, og sa til dem: «… … Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær».
For de kristne var dette et spesielt tegn, som måtte oppfylles før de fikk muligheten til å unnslippe, og da de romerske soldatene trakk seg tilbake forsto de tydelig hva Jesus hadde sagt: «den som leser, han forstå det, da må de som er i Judea, flykte opp til fjellene» (Matteus 24,15-16). De kristne forstod da det de hadde lest og hørt fra Jesus om ødeleggelsens styggedom, og i forvirringen som oppsto flyktet de kristne ut av Jerusalem og alle andre byer i Judea uten at noen av de kristne ble drept. Dette er et bilde på hva som vil skje med Guds folk i endetiden. Når forfølgelsene og prøvene er som størst vil Gud utfri sitt folk på en mirakuløs måte.
Kort tid etter gjenvant romerne kontrollen, og fortsatte beleiringen av Jerusalem, og byen ble ødelagt og tempelet lagt i ruiner i år 70 e.Kr. 65 år senere, i år 135 e.Kr. etter at romerne hadde slått ned det jødiske opprøret under Bar Kokhba, reiste romerne et tempel til Jupiter Capitolinus på stedet der det tidligere jødiske tempelet lå, og jøder ble utestengt fra byen Jerusalem på dødsstraff.
Matteus 24,15 ble oppfylt til minste detalj i år 70 e.Kr.
Men, til tross for at Jesus snakker om en framtidig hendelse i Matteus 24,15, så er det allikevel mange som sier at dette er en hendelse som skjedde nesten 200 år før Jesus kom med denne profetien. De tillegger Antiokus IV Epifanes denne tvilsomme æren å ha satt opp ødeleggelsens styggedom da han i årene rundt 170 til 165 f.Kr. herjet med det jødiske folket og ofret en gris i tempelet. Denne påstanden er imidlertid sprunget at av den preteristiske fortolkningen. Denne fortolkningsmodellen plasserer imidlertid stort sett alle profetiene i Åpenbaringsboken og Daniels bok i fortiden uten forbindelse til nåtiden.
Det var Louis d’Alcazar, katolsk teolog og jesuitt (1554 – 1613), som var mannen bak den preteristiske fortolkningsmodellen. Han lanserte den preteristiske modellen i verket Vestigatio arcani sensus in Apocalypsi (Granskningen av hemmeligheten i Åpenbaringen) som kom ut i 1614, året etter hans død. I følge denne fortolkningen kan derfor ikke Antikrist utgå fra den kristne kirke, men Louis d’Alcazar sier at det er det politiske Roma som er Antikrist, og knytter dette til forfølgelsene av de kristne først og fremst under keiser Nero, (Nero Claudius Caesar Augustus Germanicus) som regjerte fra 13. oktober 54 fram til 9. (eller 11.) juni 68 e.Kr. og forfølgelsene under keiser Domitian, (Titus Flavius Domitianus) som regjerte fra 14. september 81 til 18. september 96 e.Kr. Mange liberale protestantiske teologer forfekter i dag denne fortolkningslæren.
Det er ut fra denne ubibelske læren som også teorien om Antiokus IV Epifanes springer ut av, og som vi skjønner så er denne fortolkningen full av ubibelske læresetninger, og var en av tre fortolkningsmodeller den katolske kirken laget for å demme opp for den innflytelsen som Martin Luther og Reformasjonen fikk i det 16. århundre.
De to andre fortolkningsmodellene er den futuristiske fortolkningen av den katolske teologen og jesuitten Francisco Ribera, (1537 – 1591), og den dispensasjonelle fortolkningen av den katolske kardinalen og jesuitten Robert Bellarmine, (1542 – 1621).
Men, nå må vi prøve å finne ut av hvorfor styggedommen og overtredelsen er ødeleggende.
Hvorfor er styggedommen og overtredelsen ødeleggende? Styggedommen; Matteus 24,15.
I Matteus 24,15 snakkes det om en ødeleggende styggedom, og det bør være forholdsvis enket å finne svaret på dette store spørsmålet. Hva er det styggedommen i Matteus 24,15 ødelegger?
Med fasiten i hånd kan vi se bakover i tiden og se på hva som skjedde i Jerusalem og Juda. Romerne beleiret Jerusalem fordi jødene hadde foretatt et lite opprør, og et opprør måtte ifølge keiseren straffes. Beleiringen av Jerusalem varte i fire år, og ble avsluttet med at både byen og tempelet ble jevnet med jorden. Men dette i seg selv er ikke den styggedommen som vi ser på her, fordi blant jødene ble en avgud eller et annet hedensk symbol ofte kalt en «styggedom» eller noe støtende sett ut fra et religiøst synspunkt. Hendelsen som er forutsagt i Matteus 24,15 er åpenbart ødeleggelsen av Jerusalem av romerne i år 70 e.Kr. Det som romerne gjorde etter ødeleggelsen av byen og tempelet var å plassere sine standarter på den plassen hvor tempelet hadde stått. Dette var i høyeste grad en styggedom for de jødene som hadde overlevd. En standart er et flagg og et kjennemerke på en militær avdeling, og var et symbol på det hedenske Roma. Da det var fiendens standart og symbol, forstår vi at dette ble ansett som en styggedom.
Daniel 8,13: Det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen.
Da hørte jeg en som var hellig, tale. En annen som var hellig, sa til ham som talte: Hvor lenge gjelder synet om det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen, der både helligdommen og hærskaren overgis til å trampes ned? (Daniel 8,13).
I Daniels bok finner vi flere profetier som handler om verdens historie fra Daniels tid og til Jesu gjenkomst. Her i kapittel 8 finner vi en slik profeti, og det i sammen med både det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen.
Det er ikke alltid lett å få øye på meningen med slike profetier, selv ikke i de oversettelsene jeg foretrekker. Da er det godt det finnes mange forskjellige oversettelser som kan være med å gi et større og kanskje klarere bilde av teksten. I New Living Translation, finner vi denne teksten: Så hørte jeg to hellige snakke med hverandre. En av dem spurte: Hvor lenge vil hendelsene i dette synet vare? Hvor lenge vil opprøret som forårsaker vanhelligelse stoppe de daglige ofringene? Hvor lenge vil tempelet og himmelens hær bli tråkket på? (oversatt til Norsk).
Som den observante leser legger merke til så bruker New Living Translation (NLT) opprøret som forårsaker vanhelligelse stoppe de daglige ofringene der BGO bruker det stadige offeret og den ødeleggende overtredelsen. Det er ikke bare nyanser, med NLT kaller det som skjer et opprør, og det er hva det egentlig er. Det er et opprør mot Gud, hvor det Gud rettmessig skal ha av menneskene elegant blir satt til side av den makten som står bak den ødeleggende overtredelsen.
I tillegg til å vise til dette opprøret, har vi et spørsmål i Daniel 8,13 om hvor lang tid det vil ta fra den ene hendelsen til den andre. Og spørsmål krever som vi vet svar. Noen ganger må vi lete etter svaret, men her finner vi det i neste vers. Svaret er: Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort, (Daniel 8,14).
Nå må vi begynne å forklare enkelte ord og uttrykk, og vi begynner med helligdommen og hvor den befinner seg, hærskaren som overgis til å trampes ned, uttrykket to tusen tre hundre kvelder og morgener, og hva rettferdiggjort betyr i denne sammenhengen.
Helligdommen.
Jorden ble for 200 år siden regnet som helligdommen som skulle renses med ild ved Jesu gjenkomst. Dette var en vanlig oppfatning blant de kristne på den tiden, men dette viste seg å være feil og man fant etter hvert ut at helligdommen ikke var denne planeten, men det himmelske templet.
Da adventbevegelsen etter den store skuffelsen i 1844 begynte å be om svar på hvor de hadde gått feil, fikk de en åpenbaring. Da begynte de å granske Bibelen med enda større iver og de fant snart fram til Hebreerbrever kapittel 8 og versene 1 og 2. Der står det følgende: Dette er hovedsaken i det vi sier her: Vi har en slik Yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en Prest i helligdommen og i det sanne tabernaklet som Herren har reist, og ikke et menneske.
Her står det ganske greit forklart; Ypperstepresten, som er Jesus, satte seg ved siden av Majestetens trone, som er Gud Faderens trone, i himmelen. Og da har vi en Prest, som er Jesus, i det sanne tabernakel som Herren har reist, som er tempelet som Gud selv har reist i himmelen. Helligdommen i Daniel 8,13, som Daniel 8,14 sier skal renses etter en angitt tid, er altså det himmelske templet.
Hærskaren.
Vi forstår av dette at hærskaren må ha en eller annen forbindelse til det himmelske tempelet, og at hærskaren må ha et eller annet med det himmelske tempelet å gjøre, siden begge skal trampes ned i den samme tidsperioden. Spørsmålet som reiser seg her er hvem Gud har jobbet for opp gjennom tiden, og hvem var de som bygde tabernaklet og senere templet? Det var Guds spesielle folk.
Trampes ned.
Siden dette gjelder både helligdommen, som er en bygning, og hærskaren, som er mennesker, kan det ikke bety bokstavelig at noe trampes ned, for eksempel ned i bakken. Det hele dreier seg om å ta ifra Guds trofaste folk muligheten til å tilbe Gud slik Han ønsker det. Dette kommer fram i betydningen og bruken av det hebraiske ordet mirmac (meer-mawce). Mirmac formidler konseptet med å tråkke på eller undertrykke, som ofte brukt for å beskrive handlingen med å behandle noe eller noen med avsky eller forakt, og brukes til daglig i sammenheng med å behandle noen eller noe med forakt, og for å beskrive situasjoner der noe eller noen blir undertrykket eller ydmyket.
To tusen tre hundre kvelder og morgener.
Dette uttrykket beskriver profetisk tid. Vi kan derfor ikke forstå denne tidsperioden bokstavelig, og vi må derfor ta Bibelen til hjelp og se om vi finner noe som kan hjelpe oss med dette. I 4 Mosebok 14,34 står det: Ut fra hvor mange dager dere speidet på landet, førti dager, skal dere bære skylden i førti år, ett år for hver dag. Dere skal få kjenne at Jeg står dere imot. Og i Esekiel 4,6 finner vi dette: Når du har fullført dem, skal du legge deg på høyre side. Da skal du bære misgjerningen til Judas hus i førti dager. Jeg legger på deg en dag for hvert år. Dette er et bibelsk prinsipp som vi kaller år/dag-prinsippet. De to tusen tre hundre dagene spenner over en tidsramme på hele 2300 bokstavelige år.
Rettferdiggjort.
Det er mange forskjellige oversettelser av det hebraiske ordet tsadaq, som i Bibelen Guds Ord er oversatt til rettferdiggjort. I flere andre utgaver er det oversatt slik som i Norsk Bibel 1988 med «komme til sin rett». Andre oversettelser på andre språk bruker renset (engelsk cleansed), gjeninnviet (engelsk reconsecrated), restaurert (spansk restaurado), bli innviet igjen (tysk wieder geweiht werden). Poenget med at helligdommen skal rettferdiggjøres er at den skal renses for all synd som har forurenset det himmelske tempelet.
Hvorfor er styggedommen og overtredelsen ødeleggende? Overtredelsen; Daniel 8,13.
Her, i Daniel 8,13, snakkes det om en ødeleggende overtredelse, og det bør være forholdsvis enket å finne svaret også på dette spørsmålet. Hva er det da overtredelsen i Daniel 8,13 ødelegger?
Gjennom sine gjerninger og teologi ser vi at den katolske kirken forakter alt som er hellig for Gud, og prøver å ødelegge dette. Den katolske kirken tråkker på, og har alltid tråkket på Guds sabbat. Den katolske kirke har innført nesten talløse læresetninger som vi ikke finner belegg for i Bibelen og har på den måten forført ærlig søkende mennesker med sine fantasifostre av dogmer. Den har forfulgt Guds trofaste rest og drept millionvis av kristne som ville ha Bibelen på et lesbart språk og de som ikke ville underkaste seg den katolske kirkes mange ubibelske og ukristne påfunn. Dette er kun noen få av de metodene den katolske kirken bruker for å hindre vanlige mennesker å søke Gud der Gud er. Og hvor er Gud? Jo, ifølge Hebreerbrevet befinner Gud seg i Det Aller Helligste i himmelske tempelet: Ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod, gikk Han inn i Det Aller Helligste én gang for alle og fant en evig forløsning, (Hebreerbrevet 9,12).
Daniel 11,31; 12,11-12: Det stadige offeret og ødeleggelsens styggedom.
Daniel 11,31.
Styrker skal mønstres av ham, og de skal vanhellige helligdommens festning. Så skal de avskaffe det stadige offeret, og der skal de sette opp ødeleggelsens styggedom.
Det er en vesentlig forskjell på teksten i Daniel 8,13 i forhold til teksten i Daniel 11,31 og 12,11. I Daniel 8 er det snakk om den ødeleggende overtredelsen, mens det i Daniel 11,31 og 12,11 er snakk om ødeleggelsens styggedom, som også Matteus 24,15 snakker om. Det kan se ut som om det ikke dreier seg det samme, men ved nærmere ettersyn ser vi hva det hele er.
I Daniel 8 er det både det himmelske tempelet og hærskaren som trampes ned av den makten som setter opp den ødeleggende overtredelsen. Det er med andre ord en overtredelse av Guds ord som virker ødeleggende på Guds trofaste rest, og som besudler det himmelske tempelet.
I Matteus 24,15 ser vi at den ødeleggende styggedom står på det hellige stedet, og da gjør den ødeleggende styggedom noe med helligdommen, og det den ødeleggende styggedom gjør er at den besudler det som er hellig med noe som er profant. Det var som vi så at romerske soldater plasserte sine standarter det Guds tempel hadde tått før det ble ødelagt.
I Daniel 11,31 er helligdommens festning som er utsatt for et angrep. Tiden for når dette angrepet startet ligger så langt tilbake i tid at det var i tiden like før pavemakten ble etablert slik vi kjenner den i dag. Like fullt så foregår denne vanhelligelsen av helligdommen den dag i dag.
Til sammenligning, det hebraiske ordet chalal er oversatt til vanhellige, i Daniel 11,31 brukes i 2 Mosebok 20,25 om å vanhellige et alter ved å bruke verktøy til å hugge til altersteinene, og i 2 Mosebok 31,14 er det brukt om å vanhellige sabbaten. Når det gjelder helligdommens festning så betyr dette bokstavelig det hellige stedet eller tilfluktsstedet. Disse ordene står i apposisjon, som betyr at de gir en viss form for tilleggsinformasjon som viser oss hvor ødeleggelsens styggedom settes opp og fra hvor det stadige offeret blir fjernet.
Den jordiske helligdommen i Jerusalem var omgitt av festningsverk, derav helligdommens festning. Det var der Guds folk kunne søke tilflukt i gammeltestamentlig tid. Den himmelske helligdommen, hvor Kristus ber på vegne av syndere, er framstilt som tilfluktsstedet, og er stedet hvor vi i vår tid kan søke tilflukt. Følgelig har Daniel 11,31 blitt forstått som en beskrivelse av den store frafalne maktens handling i kristen historie som erstattet Kristi sanne offer og hans tjeneste som yppersteprest i den himmelske helligdommen med et falskt offer og en falsk tjeneste.