Etter den omfattende advarselen i del 1, følger nå to andre deler. Først en bønn og oppfordring i versene 1 til 5, og deretter en beskjed om ikke å følge skjøgen i versene 6 til 27.
Alle bibeltekster er fra Bibelen Guds Ord 1988, hvis ikke annet er oppgitt.
En bønn og en oppfordring til en «rastløs sønn»; 7,1-5.
Kapittel 7.
Vers 1 Min sønn, bevar mine ord og ta vare på mine bud hos deg! Vers 2 Bevar mine bud, så skal du leve, og min lov som din øyenstein! Vers 3 Bind dem på dine fingre! Skriv dem på ditt hjertes tavle! Vers 4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din nære slektning, Vers 5 så skal de bevare deg fra den løsaktige kvinne, fra den fremmede kvinne som smigrer med sine ord.
I disse fem versene gjentas oppfordringene fra kapittel 6,20-23, at vi skal bevare Guds bud og ære Guds lov som vår øyenstein. Vi skal binde dem på våre fingre og bevare dem i hjertet så vi kan huske på dem og leve etter dem, og be om å få visdommens gave av Gud slik at vi kan leve rett etter hans ord, bud, lover og forskrifter, og holde oss til alle Guds bud.
Dersom vi bevarer Guds ord, tar vare på Guds bud og oppholder Guds lov som vår øyenstein, om vi tar Guds Ord med oss overalt hvor vi går og søker Guds visdom, da følger vi disse oppfordringene og Gud vil hjelpe oss til å holde oss borte fra fremmede kvinner og den smiger disse kvinnene bruker for å fange oss. Den fremmede, løsaktige kvinnen er Guds fiende og vår fiende. Og vi vet at denne fienden som utfører Satans gjerning vil få oss til å falle fra den rette troen. Til dette bruker Satan de midlene han har for hånden, og ser vi på hvordan den katolske kirken har endret sin retorikk mot Guds trofaste rest ser vi at det har gått fra fordømmelse til smiger.
Når vi blir oppfordret til å binde budene og loven på fingrene er det for at budene og loven skal forhindre oss i å gjøre noe som Guds ord advarer oss mot å gjøre. Å skrive dem på hjertets tavle er det samme som å memorere budene og loven slik at vi ikke i vanvare bryter dem. Budene og lovens intensjon er å forhindre oss i å besøke fremmede kvinner så vi ikke er utro mot vår Gud og Skaper.
Da reformasjonen var ny ble Luthers tilhengere forfulgt og drept og de ble kalt de verste ting. Etter hvert endret tonen fra Roma seg gradvis, og de reformerte kirkene ble de frafalne brødrene. Etter 2017 blir de kalt de hjemvendte brødrene. Hvorfor? Fordi de har undertegnet et dokument som heter: Fra konflikt til fellesskap. Felles luthersk–katolsk minnemarkering av reformasjonen 2017. Rapport fra den luthersk–romersk-katolske kommisjon for kristen enhet. Gjennom dette dokumentet har de falne kirkesamfunnene satt en strek over reformasjonen.
Det er egentlig forunderlig det Ellen G. White sa om de siste tider. I boken Last Days Events snakker hun om Satans forførelser, og at han opererer under et dekke av kristenheten. Dette gjør han ved å bruke den katolske kirken som sitt viktigste instrument for å føre Guds trofaste rest til fall. Jo nærmere vi kommer Jesu gjenkomst desto mer anstrenger han seg for å lykkes med sine forførelser,. Vi ser at den katolske kirken allerede har klart å føre protestantismen til opphør, og snart er det kun den lille rest som er Guds trofaste folk i endetiden som ikke har underkastet seg pavemaktens overhøyhet. De som har valgt å følge pavemakten har i virkeligheten valgt Satan som sin gud.
Når vi fortsetter vil vi se hvordan den løsaktige og fremmede kvinnen forsøker å få Guds rest til å falle i endetiden.
Følg ikke skjøgen; 7,6-27.
Denne delen er det jeg mener er den viktigste delen i dette avsnittet, og handler om hvordan skjøgen prøver å lokke den unge mannen inn til seg. Det burde ikke herske tvil om hvem skjøgen er, og da vil også hvem mannen er gi seg selv.
Vers 6 For der ved vinduet i mitt hus så jeg ut gjennom gitteret, Vers 7 jeg så ut blant de enfoldige, og blant ungdommene la jeg merke til en ung mann som manglet forstand. Vers 8 Han gikk forbi på gaten ved hennes hjørne, han tok veien til hennes hus,
Den greske Septuaginta legger føringer for at det er kvinnen som ser ut gjennom vinduet i huset sitt og leter etter et offer blant de forbipasserende. For hun ser fra et vindu ut av huset sitt ut på gatene, på en hun ser blant de uforstandige, en ung mann uten forstand, (oversatt fra Brenton Septuagint Translation).
Mange mener imidlertid å mene at det ut fra konteksten virker mer naturlig å beholde den hebraiske oversettelsen, som legger inn i konteksten at det er Salomo som ser ut av sitt vindu og observerer at denne løsaktige og fremmede kvinnen er ute i gatene for å lokke unge menn uten forstand i sin felle.
Uansett hvordan den enkelte velger å tolke dette så er ikke det viktigste hvor kvinnen befinner seg, inne eller ute, og ei heller hvem det er som ser ut av vinduet. Hovedpoenget med historien er å fortelle hvordan den løsaktige, fremmede kvinnen prøver å lokke til seg den unge mannen som manglet forstand. Her vil vi se den distinksjonen jeg nevnte innledningsvis.
Nå er jo kvinne et bilde på Guds folk, kirken eller menigheten, men i denne sekvensen hvor det stilles opp to ytterpunkter vil det være for uklart å bruke kvinne om både den falne og den rene kirken, derfor brukes ung mann her i betydning av et enkelt kirkesamfunn som ikke er en del av det konglomeratet den katolske kirken holder på å bygge opp av falne kirkesamfunn.
Manglet forstand betyr at denne unge mannen ikke har Den Hellige Ånd med seg. De som har gitt seg fullstendig inn under Den Hellige Ånds innflytelse går ikke frivillig inn til en fremmed, løsaktig kvinne.
Hennes hjørne og hennes hus, i motsetning til han, viser at det er to forskjellige kirker.
Vers 9 i skumringen, om kvelden, midt på mørkeste natten.
Midt på mørkeste natten refererer til perioden med totalt mørke mellom kveldsskumringen og dagens gryning. Som vi vet så er det bare djevelen som arbeider midt på mørkeste natten. Alle de onde kreftene Satan bruker i sin tjeneste arbeider under et dekke av mørke i forstand av ubibelske læresetninger som har blitt gjort kristne ved å pakke dem inn i en kristen forkledning.
Nok en gang vil jeg vise til den pent innpakkede pakken*: Om du tar et kilo hestemøkk og pakker det inn i den vakreste pakken du kan tenke deg og pynter pakken med all slags stas og fjas, vil de fortsatt være hestemøkk inne i pakken. Innpakningen forandrer som kjent ikke innholdet, det er og blir det samme uansett hva slags innpakning hestemøkka har. (* Se Antikrist i Guds tempel. Del 2.)
Det denne unge mannen gjør feil er at han gikk inn i en sone som vi kan kalle mørk som midt på mørkeste natten, og det kommer det aldri noe godt ut av. Nå er denne ungen mannen et bilde på et kirkesamfunn, og som de fleste kirkesamfunn i vår tid er de ikke så nøye med hvor de går. Plutselig befinner de seg i en snare som de tilsynelatende er maktesløse til å rive seg ut av.
De burde ha avvist den første tilskyndelsen. I stedet for å følge Paulus’ råd i Kolosserne 2,21: Rør ikke, smak ikke, ta ikke, eller det Paulus sier i 1 Korinterbrev 10,12: Derfor må den som tror at han står, passe seg så ikke han faller, så kaster de seg hemningsløst inn i armene på de onde, fremmede kvinnen. Dette fører ubønnhørlig til fall fordi den onde, fremmede kvinnens gjerninger er mørkets gjerninger, og ikke forenlig med Guds bud og lov.
Vers 10 Og se, der ble han møtt av en kvinne, med en skjøges klær og et listig hjerte. Vers 11 Hun var høyrøstet og ustyrlig, hennes føtter har ingen hvile i hennes hus.
Det faktum at kvinnen var ute på denne tiden av natten (vers 9) forteller oss hva slags kvinne dette er. I Midtøsten ble kvinner med godt rykte holdt innendørs i sitt hus og ville ikke forlate et hjemmet om natten, det ville vært meget upassende. Kun i spesielle tilfeller kunne en slik kvinne bevege seg utendørs i mørket, men da med et følge av flere personer.
Er det flere enn meg som ser en kvinne kledd i purpur-rødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner med et gullbeger i hånden? (Se vers 25 ovenfor og Åpenbaringen 17,3-5.) Hun har et listig hjerte sies det, og det betyr at hun legger ut sine feller som består av list, smiger og overtalelse.
Uttrykket der ble han møtt av en kvinne, med en skjøges klær forteller oss at hun er kledd utfordrende, og hele hennes vesen virker tiltrekkende. Det sies også at hun har et listig hjerte, hvilket betyr at hun har en forførende framferd. Det er ikke renhet og kjærlighet som preger henne; hun er falsk og ond. Alt hun tenker på er å forføre dem som en gang sto henne imot.
Det er intet som holder henne tilbake. Hennes føtter er ikke i ro i hennes hus betyr at Hennes trang til å forføre unge enfoldige menn uten forstand er umettelig. Hun er stadig på farten for å lokke de enfoldige inn i sin fold, og da er det ingen anstrengelser som er for store for denne kirken i hennes forsøk på å samle elle fortapte brødre, som den katolske kirken kalte de protestantiske kirkene.
Vi ser at den katolske kirken blir mer og mer høyrøstet i land som Norge, hvor de for bare et pr tiår siden nesten ikke var synlige i bybildet. Nå derimot, bruker hun stemmen sin til å belære den lovgivende makten i Norge hvordan Norske lover skal tolkes. Hun er synlig i nyhetsbildet på en måte hun ikke var før, og det er stadig prosesjoner som går ut fra den katolske kirken. Dette så vi aldri for få år siden.
I vers 11 brukes uttrykket hennes føtter har ingen hvile i hennes hus. I dette ligger det implisitt at hun er å treffe over alt, og at hun har det travelt med å forføre unge menn, og hun forsøker å kontrollere alt og alle.
Vers 12 Noen ganger var hun utenfor, til andre tider ute på torget, og hun lurer rundt hvert hjørne.
Hun lurer rundt hvert hjørne betyr at det er en verdensomspennende kirke, som alltid er på farten for å finne noen å vriste ut at Guds hender. Hun er ustoppelig og har en umettelig appetitt etter både enkeltmennesker og kirkesamfunn som hun fortsatt ikke har kontroll på.
Vers 13 Så fikk hun tak i ham og kysset ham. Med en skamløs mine sa hun til ham: Vers 14 Jeg har offerkjøtt til fredsofrene hos meg. I dag har jeg innfridd mine løfter. Vers 15 Derfor kom jeg ut for å møte deg, jeg var ivrig etter å få se ditt ansikt, og jeg har funnet deg.
Disse tre versene får meg til å tenke på en ganske så tidsaktuell hendelse, underskrivelsen av The Joint Declaration. Ser vi på hvordan Den Katolske Kirke har endret taktikk mot protestanter så har de jo kysset protestantene ved å kalle dem for adskilte brødre, og offerkjøttet til fredsofferet er nettopp denne The Joint Declaration, som er et mesterlig makkverk fra pavemakten. Skjøgen har med andre ord innfridd sine løfter ovenfor seg selv, ved å få protestantene med på å sette strek over reformasjonen. Derfor kom jeg ut for å møte deg beskriver den jobben som DKK har gjort i det skjulte for å få den protestantiske kirken til å tilnærme seg DKK, for som vers 11 sier så har hennes føtter ingen hvile! At skjøgen har funnet den unge mannen skyldes utelukkende det at den unge mannen gikk på ville veier, uten Den Hellige Ånds ledelse.
I løpet av 18 år ble reformasjonen erklært død og begravet av de økumeniske kirkene ved en tretrinnsrakett som pavemakten avfyrte. Her er de tre trinnene:
1) Den 31. oktober 1999 tok Det Lutherske Verdenssamfull et langt skritt mot å annullere reformasjonen da de sammen med den katolske kirke valgte å underskrive det som har som tittel på engelsk: The Joint Declaration Between the Chatolich Churc and the Lutheran World Federation on the Doctrine of Justification.
2) Pave Frans besøkte den 31. oktober 2016 Lund i Sverige i forbindelse med en felles katolsk-luthersk seremoni. Dette var neste skritt på veien til full samling under den katolske paraplyen. Dette møtet var basert på dokumentet fra konflikt til fellesskap felles luthersk–katolsk minnemarkering av reformasjonen 2017.
3) Den 31. oktober 2017, gikk de luthersk-protestantiske kirkene sammen med den katolske kirke i en felles luthersk–katolsk minnemarkering av reformasjonen, dette var det tredje og siste skrittet på veien til en fullstendig utvisking av reformasjonen. Også dette møtet baserte seg på dokumentet fra konflikt til fellesskap, felles luthersk–katolsk minnemarkering av reformasjonen 2017, samt rapport fra den luthersk–romersk-katolske kommisjon for kristen enhet.
Er det noen tilfeldighet at datoen 31. oktober ble valgt til de tre møtene som førte til reformasjonens fall? På ingen måte, for dette er datoen som reformasjonen startet i 1517.
Hun sier i vers 15: Derfor kom jeg ut for å møte deg, jeg var ivrig etter å få se ditt ansikt, og jeg har funnet deg. Sannelig har denne fremmede og løsaktige kvinnen ikke bare funnet den unge mannen som manglet forstand, hun har klart å føre ham inn i sitt hus for å drive hor med denne skjøgen.
Et annet viktig poeng i disse tre versene er den forskjellen den onde, fremmede kvinnen gjør mellom seg selv og den unge mannen som manglet forstand. Denne type offer ble delt mellom offerpresten og vedkommende som kom med offeret. Nå brakte ikke den unge mannen noe offer, det gjorde den onde, fremmede kvinnen, og hun setter seg derfor i Guds sted. Det er jo Gud selv som både brakte offeret og ofret det – Jesus Kristus. På denne måten setter den katolske kirken seg selv til hode over alle andre kirkesamfunn ved å spille parten som Gud.
Vers 16 Jeg har lagt tepper på min seng, fargerikt lin fra Egypt. Vers 17 Jeg har strødd min seng med myrra, aloë og kanel.
Egypt har aldri vært noe godt tegn i Bibelen, heller ikke her. Fargerikt lin fra Egypt er et tegn på at skjøgen har lagt et teppe eller slør over sin seng, som her beskriver utroskap og falsk lære. Myrra, aloë og kanel er krydder, og med dette blir den unge mannen beruset av skjøgen. Alt dette til sammen gjør sitt til at den unge mannen ikke forstår rekkevidden av hva denne skjøgen driver med.
Vers 18 Kom, la oss nyte kjærlighetsrusen, til morgenen, la oss fryde oss i elskov.
Dette må henspille på kirkens ritualer, for eksempel sakral musikk og mye pomp og prakt som sløver menneskets sinn i samme grad som utsvevende liv gjør det. Nå skal de tilbringe natten sammen fordi hun sier at hennes virkelige ektemann ikke kommer tilbake med det første.
På spansk brukes uttrykket å tømme kjærlighetens beger der de norske utgavene bruker kjærlighetsrusen. Spørsmålet er om det ikke er gullbegeret i Åpenbaringen 17,4 som kalles kjærlighetens beger, og da får teksten et helt annet innhold.
Vers 19 For min ektemann er ikke her i sitt hus, han har dratt ut på en lang reise. Vers 20 Pengepungen tok han med seg i hånden, først ved fullmåne kommer han tilbake til sitt hus.
Ektemannen her er Jesus, og han er ikke i det huset som skjøgen bor i. Å komme tilbake ved fullmåne er å komme til fastsatt tid. Moralen til skjøgen er at det drøyer ennå lenge før ektemannen kommer så de kan bare holde på med sin utroskap en stund til.
Dette er en type fristelse som de fleste kristne i vår tid kjenner seg igjen i. Den onde, fremmede kvinnen sier når hun frister den unge mannen at det er ingen fare for ektemannen kommer ikke på en lang stund. De kan utføre sitt utroskap mot Gud å tro de ikke blir oppdaget. De fleste unge menn er i vår tid mangler forstand, det vil si at de fleste kirkesamfunn i vår tid er uten innflytelse av Den Hellige Ånd. Jeg vet det er en bastant påstand, men de fleste kirkesamfunn bryter Gud ti bud med vilje og overlegg, og kan per definisjon ikke ha Den Hellige Ånd.
Hvis vi går til Matteus 5,28 sier Jesus i Bergprekenen følgende: … … Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. I dette ligger det implisitt at å bli fristet ikke er synd, men når fristelsen føder et begjær er det et stort problem.
Dette betyr at hvis tilstand til et kirkesamfunn er slik at det gir etter for skjøgens fristelser, er tilstanden i seg selv synd. Synd er definert som mangel på samsvar med Guds lov, enten i handling, sinnelag eller tilstand. Noen har treffende bemerket at karakter kan vurderes ut fra hva en mann ville gjort hvis han visste at han aldri ville bli avslørt. Her er argumentet til den onde, fremmede kvinnen nettopp det at de ikke vil bli avslørt.
Vers 21 Med all sin overtalelse fikk hun ham til å gi etter, med sine smigrende lepper forførte hun ham. Vers 22 Straks går han etter henne, lik en okse som ledes til slakt, eller som dåren føres til avstraffelse i fotjern,
Det bildet som tegnes her er meget illustrerende på hvordan det foregår. Vi kan ikke overse det faktum at katolske kirkebygg er fylt til randen av utsøkt kunst og elegante statuer, og det er pyntet opp med gjenstander i gull innsatt med edelsteiner. Det er relikvier som sies å være rester etter beinfragmenter etter Jesu disipler eller av Jesu kors. En gang i middelalderen var det så mange deler av Jesu kors som var utstilt i kirkene over hele verden at man kunne bygge flere hus av dem. I tillegg til dette så er presteskapet kledd i prangende drakter, og nesten alltid er det en vakker sakral bakgrunnsmusikk som fyller kirkerommet.
Alt dette appellerer til sansene, og det er grunn til å spørre seg hvorfor det er slik. Når en ung mann som mangler forstand går inn i en katolsk kirke for første gang og blir møtt med all denne pomp og prakt tar det nærmest pusten fra ham. Dette er gjort bevisst for nettopp å fange mennesker som ikke er under ledelse av Den Hellige Ånd. Og som sagt innledningsvis (del 1) så gjelder dette avsnittet ikke bare enkeltindivider eller bare kirkesamfunn, det gjelder begge delene.
Når det gjelder utsmykningen av kirkene så faller dette under Guds ti bud, nærmere bestemt Guds andre bud som lyder slik: Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg, og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud, (2 Mosebok 20,4-6). Dette budet har pavemakten fjernet fra Guds ti bud fordi dette forbyr statuer av Maria, bilder av helgener og relikvier, og det er jo dette den enkelte katolikk faller ned for og tilber enten det er i kirkerommet eller på offentlige steder.
Men, vent litt nå, vil mange sikkert si. Dere adventister har jo bilder av familien hengende på veggene dere også. Og det er helt riktig, men vi faller ikke ned og tilber dem.
Når den onde, fremmede kvinnen har klart å lokke den unge mannen som mangler forstand inn i et slags forhold, det være seg samtaler på uoffisielt plan, som for eksempel delta som observatør i økumeniske fora, eller et besøk i en kirke, har hun ved overtalelse og smigrende tale (lepper) klart å forføre vedkommende. Så fort hun har ham i sin makt, vil denne unge mannen som mangler forstand villig følge etter skjøgen med lukkede øyne slik som en okse som ledes til slakt.
Vers 23 inntil pilen gjennomborer hans lever. Som en fugl haster mot snaren, visste han ikke at det kostet ham hans sjel.
Når synden er fullbyrdet får han smake følgende av sitt fall, og den unge mannen uten forstand oppdager altså ikke hva som har skjedd før det er for sent, og da er det ingen vei tilbake. Han ga etter for skjøgens smiger og forførelser og må bære kostnadene av å vende Gud ryggen.
Vers 24 Derfor, barn, hør nå på meg! Lytt til ordet fra min munn: Vers 25 La ikke ditt hjerte bøye av til hennes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier! Vers 26 For mange slagne har hun felt, og utallige er alle de som ble slått i hjel av henne.
Etter å ha kommet med mange advarsler og alle oppfordringene til ikke å følge skjøgen, og fortalt hva konsekvensene vil bli dersom man likevel følger den onde, fremmede kvinnen kommer Salomo med en ny oppfordring til oss alle sammen. Derfor, barn, sier han og viser tilbake til alt han har sagt i denne sekvensen, og fortsetter med å si hør nå på meg! Lytt til ordet fra min munn. Men følger vi Salomos råd, holder vi oss vekk fra de falne kirkene, eller lar vi oss forføre og ledes av hennes lokkende utseende og hennes smigrende lepper?
De som nevnes i vers 26 er de som har blitt forført av skjøgen og som har kommet til å tro på hennes løgner, og på den måten ble de slått ihjel av henne, og de er utallige sies det.
Vers 27Hennes hus er veien til dødsriket, den fører ned til dødens saler.
Klare og rene ord for pengene. Alle som involverer seg med denne kvinnen og som ikke kommer seg ut av dette forholdet før det er for sent, går en voldsom skjebne i møte. Det vil gå med dem som med folkene på Noas tid som ikke ville vende seg til Herren, eller som innbyggerne i Sodoma, Gomorra og deres søsterbyer som ble straffet med ild fra himmelen. Problemet er at de har valgt vekk Gud når de gikk i tospann med den fremmede og løsaktige kvinnen, og hennes vei, sier Salomo, fører ned til dødsriket og til dødens saler.
Det er med tungt hjerte jeg oppsummerer denne sekvensen. Dessverre så er det et trist faktum at SDA sentralt har bestemt at vi skal være observatører i det økumeniske samarbeidet, og bruker som begrunnelse at da kan vi påvirke de andre. Dette argumentet kan de ikke tro på selv. Om det er slik at vi som et kirkesamfunn kan påvirke alle de andre som er medlemmer, hvor mye mer kan ikke da alle de andre kirkesamfunnene påvirke oss? Til tross for at vi blir advart mot dette gang etter gang, og at Bibelen er full av eksempler på at alle slike former for samarbeide i lengden ikke fører til annet enn et fullstendig fall, ble altså dette samarbeidet inngått. I det økumeniske samarbeidet blir våre ledere utsatt for den smiger denne fremmede og løsaktige kvinnen bruker som sin snare for å fange oss.
Skal vi legge Ordspråkene 7,1-5 til grunn, så er det ikke bibelsk fundamentert å inngå en observatørstatus i det økumeniske samarbeidet. Min sønn, bevar mine ord og ta vare på mine bud hos deg! Bevar mine bud, så skal du leve, og min lov som din øyenstein! Bind dem på dine fingre! Skriv dem på ditt hjertes tavle! Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din nære slektning, så skal de bevare deg fra den løsaktige kvinne, fra den fremmede kvinne som smigrer med sine ord, (Ordspråkene 7,1-5).