Innledning.
Esekiel var virkelig en av de store profetene. Det er ikke fordi hans bok er stor i omfang at han kalles stor, men fordi han ble en av de mest betydningsfulle profetene for Herren i gammeltestamentlig tid. Gud reiste opp Esekiel i en veldig vanskelig tid for Guds folk. Esekiel var rikelig utrustet med åndelige gaver, en stor sjelesørger for sitt folk, og som profet så han langt inn i framtiden, ja helt til de kommende tiders herlighet. Han ble ført i fangenskap til Babylon etter Nebukadnesars andre beleiring av Jerusalem i år 597 f.Kr. da han var 25 år gammel, og ifølge Esekiel 1,2-3 fikk Esekiel sitt første syn fem år senere.
Esekiel var av Levi stamme, og hans far var presten Busi. Vi vet ikke om Esekiel var prest da han bodde i Jerusalem, men han var i hvert fall prest da han ble kallet til å være Herrens profet da han var 30 år gammel. Navnet Esekiel, Yechezqe’l , betyr Gud vil styrke, og er sammensatt av H2388 chazaq og H0410 ‘el.
Esekiel var pedagogen blant profetene, og han bruker tallrike bilder, symboler, allegorier og lignelser. Han kunne undervise og forklare ting ved å vise dette ved at han bant et belte om livet eller la et åk på sine skuldre. Dette gjorde han der hvor ord ikke hadde tilstrekkelig virkning. På oss virker mange av disse symbolske handlinger underlige. Men for samtiden var denne måte å tilkjennegi noe på, ganske annerledes men veldig virkningsfull, og de forsto bedre hva profeten mente da hanvisualiserte sin forkynnelse på en slik måte. Også Jeremias, som var profet samtidig med Esekiel i Jerusalem, benyttet seg av dette.
Esekiel var også en sjelesørger. Han hadde syn for den enkelte sjels verdi, og følte ansvaret for dem lagt på sitt hjerte. Ingen annen profet har pålagt seg selv dette sjelesørgervervet med så stort alvor som Esekiel.
Esekiel var, som allerede nevnt, prest. Han kjente derfor godt til gudstjenestens og templets betydning, med alle dets ritualer og former. Helligholdelsen av sabbaten, renhetsforskrifter og mye mer understreket han sterkt. Esekiel har dype røtter i Mosebøkene og deres hellighetslover. Og på dette område er Esekiel med på å legge grunnen til en ny tid. Han har med rette blitt ansett som presten blant profetene.
Esekiels bøker full av gjentagelser. De samme uttrykkene går stadig igjen, og gjennom dette kommer læreren Esekiel fram. Ved disse gjentagelsene fester ordene seg hos den som leser eller hører dem. De mest betydningsfulle uttrykkene han gjentar er uttrykk som disse: Da skal dere kjenne at jeg er Herren … Herrens hånd kom over meg … og menneskesønn, som her er brukt om profeten Esekiel.
Da Esekiel ble kalt til å være profet står det at Herrens hånd kom der over ham. Profeten overveldes av en voldsom styrke som ikke er hans egen. Opplevelsen av Guds nærvær og inntrykkene av de detaljrike syner han mottar er formidable. Og han kommer med sterke skildringer av sine syner. Dette har ført til at mange av dem som påstår seg å være blant de som tilhører skolen som liker å kalle seg høyere bibelkritikere mener at Esekiel hadde epileptiske anfall som førte til disse synene. Per Lønning sier i sin kommentar til det gamle testamentet: «Utenkelig er det i alle fall ikke at Gud kunne ha brukt også sykdomstilstander og unormale sjels-reaksjoner til å fremme sin vilje». En ganske så bisarr påstand fra en som kaller seg kristen, om du spør meg. Han ser jo ganske enkelt vekk fra Guds suverene makt til å gi mennesker evner til å utføre Hans gode vilje.
Erich von Däniken er en annen som har tatt for seg opphavet til den menneskelige rase. Med sin teori forkaster von Däniken Gud, og hevder mener vi er et resultat av innblanding fra ‘utenomjordiske’ vesener. Han har skrevet flere bøker som jeg slukte som tenåring. Dette er bøker hvor han tar for seg besøk fra ‘utenomjordiske’ vesener på jorden, og i en av bøkene bruker han blant annet Esekiels bok for å ‘bevise’ at hans teori er riktig, og skriver at opprinnelsen til mange religioner og kristendommen, og nevner som allerede sagt spesielt Esekiels bok, er reaksjoner på kontakt med en fremmed rase. I dag har jeg et mer balansert syn på slike spekulasjoner, og når jeg ser tilbake på det von Däniken skrev så stiller jeg meg følgende spørsmål: Hvor er von Däniken i dag? Jo, han har trådt inn i glemselens hav.Hva med Bibelen? Den er mer aktuell enn noe sinne.
At til og med teologer kan få seg til å komme med en slik uttalelse som Per Lønning gjør er egentlig svært rystende. En teolog burde jo være opptatt av å forsvare Guds profeter fra slik baksnakking, ikke gå i bresjen for å latterliggjøre en av de største profetene Gud har reist opp. Men etter hvert som jeg har lært de norske teologene ‘å kjenne’ er det egentlig ingen overraskelse for meg at slikt forekommer. Se bare på det knefallet presteskapet i den norske kirke har begått de siste ti-årene, hvor de gjør alt for å opptre politisk korrekt i alle situasjoner.
Det har blitt så ille i den norske kirken at de for enhver pris må liberaliser alt i Guds ord, og gjør samme som Jesus kritiserte de skriftlærde og fariseerne å gjøre på Hans tid, og målet er det samme for våre dagers skriftlærde og fariseere for: alle gjerningene gjør de for å vise seg for mennesker. De elsker de beste plassene i gjestebudene, de beste setene i forsamlinger, og de elsker å få hilsener på torgene og å bli kalt store av menneskene.
I Matteus 23,2-7 leser vi det Jesus sa til de skriftlærde og fariseerne: De skriftlærde og fariseerne sitter på Moses’ stol … … … Men gjør ikke etter gjerningene deres, for de sier det, men de gjør det ikke. De binder sammen tunge byrder som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskers skuldre. Men selv vil de ikke røre dem med en eneste finger. Alle gjerningene sine gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør bønneremmene sine brede, og minneduskene på klesplaggene sine gjør de større. De elsker de beste plassene i gjestebudene, de beste setene i synagogene, å få hilsener på torgene og å bli kalt rabbi, rabbi av menneskene, (Matteus 23,2-7).
Alle skriftsteder er hentet fra Bibelen Guds Ord 1988 dersom ikke noe annet er angitt.
Kapittel 2.
Esekiel kalles til profet i Israel.
I kapittel 1 ser vi en beskrivelse av det Esekiel hører og ser. Og det er ikke til å ta feil av. Han får se Guds herlighet. Han hører noe som er som røsten av Den Allmektige, og han så en skikkelse som så ut som et menneske, og rundt det hele så han en regnbue, og Esekiel sier at han falt ned på sitt ansikt fordi han hadde sett Herrens herlighet, og han hørte røsten av Én som talte. Det er utvilsomt Guds Sønn, Jesus Kristus, som kommer til Esekiel i dette synet.
Vers 1: Han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på føttene, så skal Jeg tale til deg.
Vers 2: Ånden kom da inn i meg mens Han talte til meg, og Han reiste meg opp på føttene. Jeg hørte på Ham som talte til meg.
På samme måte som Abraham var lydhør ovenfor Gud var også Esekiel lydhør og reagerte slik Gud ønsket han skulle gjøre. Esekiel hadde ingen spørsmål om hvorfor, han aksepterte Guds kall med en gang. Han kom ikke med noen innvendinger, han kom heller ikke slike kommentarer som vi som regel bruker når vi får en uventet ting å gjøre, og som begynner med: jeg skal bare dette eller hint før … … Esekiel var klar da kallet kom, noe som tyder på at Esekiel hadde en sterk tilknytning til Gud. Vi kan alle lære mye av den villigheten Esekiel viser.
Vers 3: Han sa til meg: Menneske, jeg sender deg til israelittene, dette opprørske folket som har reist seg imot meg. Både de og fedrene deres har vært troløse mot meg helt til denne dag, (dette verset er fra DNB GT78 + NT05).
Vers 4: Til barna med frekt ansikt og hardt hjerte, til dem sender Jeg deg. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud.
Vers 5: Enten de hører eller lar det være, for de er et opprørsk hus, skal de likevel vite at en profet har vært iblant dem.
Her får Esekiel sitt oppdrag, og det er et enestående og veldig viktig oppdrag blir gitt til profeten i disse versene. Han skal gå til alle som har gjort opprør mot Gud. Dette må Esekiel gjøre av to grunner. For det første så må alle som er født inn blant Guds folk bli gitt muligheten til å vende om til Gud. For det andre så må han gjøre det for sin egen skyld, (se Esekiel 33,6). Dette oppdraget er også gitt til Guds endetidskirke, de har det samme oppdraget om å forkynne for alle som kaller seg kristne men som har falt fra den rette troen.
Dette opprørske folket. Bokstavelig talt opprørske nasjoner. Ordet som oversettes med nasjon er det hebraiske ordet goy {go’-ee}; fra samme rot som gevah. Biblehub.com sier følgende om dette ordet: Det brukes i betydningen av en samling; om en fremmed nasjon; derfor en hedning; (det brukes også billedlig i form av en flokk dyr eller en gresshoppesverm), utlending, nasjon, folk og hedning. Jødene, som skulle ha vært den kongelige nasjonen, et kongerike av prester, (se 2 Mosebok 19,6), hadde sunket så lavt på grunn av sitt bevisste frafall blir nå egentlig omtalt med den nedsettende tittelen hedning, og det med tilleggsbetegnelsen opprørsk. Profeten blir videre minnet om at Israels frafall har vart lenge, alt for lenge.
Vers 6: Men du, menneskesønn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord! For nesler og torner er du omgitt av, og mellom skorpioner bor du. Frykt ikke for deres ord og bli ikke forferdet for deres åsyn! For en gjenstridig ætt er de.
Med uttrykket men du sier Gud til profeten at han ikke skal bli lik det folket han skal refse. Esekiel skal med andre ord skille seg fra det falne folket. Han skulle med andre ord ikke blande seg med dem på en slik måte at han tok etter deres fall.
Frykt ikke. Tre ganger i dette verset alene får profeten høre at han ikke skal frykte det han vil møte. Gud vet at han vil møte motstand, bli hånet og bli latterliggjort. Han vil også bli anklaget og truet på livet, men han skulle ikke gi etter for deres forsøk på å skremme ham til taushet, for det oppdraget han skulle utføre kom fra himmelens Gud, og utfører han oppdraget slik Gud gir det til ham vil Gud være med ham. Han vil beskytte og bevare sin profet.
Når Gud bruker uttrykk som nesler og torner er det for å vise den motstanden Esekiel ville møte i sin tjeneste. Nesler og torner kan gi oss smertefulle opplevelser om vi er uforsiktige når vi er i nærheten av planter som har dette.
Vers 7: Du skal tale Mine ord til dem, enten de hører eller lar det være, for de er opprørske.
Her får Esekiel beskjed om å forkynne for folket uansett om de vil høre på ham eller ei. Det er med andre ord ingen grunn for oss heller til å la være å forkynne selv om vi tror ingen vil høre på oss, og selv om vi vil møte motstand fra verdens folk som er de virkelige hedningene i vår tid, og fra de falne kirkene som er vår tids opprørske folk, (se vers 3 over) som har falt så dypt så de er som hedninger å regne for Gud.
Vers 8: Men du, menneskesønn, hør på det Jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk, slik som dette opprørske huset. Lukk opp munnen og et det Jeg gir deg.
Vers 9: Da jeg så, se, da var en hånd rakt ut til meg. Og se, det var en bokrull i den.
Vers 10: Så rullet Han den ut foran ansiktet mitt. Det var skrevet på den både på innsiden og utsiden. Det var skrevet klagesanger og sukk og ve.
Nok en gang finner vi uttrykker men du, og igjen mener Gud at profeten ikke skal gjøre slik som det folket Gud sender ham til. Hvordan kan Esekiel refse folket dersom han er lik dem? Det er på samme måte i våre dager. Hvordan skal vi kunne forkynne endetidsbudskapet med kraft og salvelse dersom vi gjør det samme som de falne kirkesamfunnene? Det er en umulighet.
Og nok en gang sier Gud at han ikke skal gjøre opprør mot Gud. Han skal lyde Gud i ett og alt, og han skal begynne med et måltid som Gud gir ham, og det måltidet Esekiel skal ete er Guds ord i form av en bokrull. Å ete en bokrull betyr å granske teksten for å ta den til seg.
Skrevet både på innsiden og på utsiden. I oldtiden brukte man skinn eller papyrus til å skrive på. Disse skinnene eller papyrusen ble sydd sammen for å danne lange strimler som deretter ble rullet sammen. Normalt var disse rullene bare skrevet på én side. Den som ble gitt til Esekiel var skrevet på begge sider. Dette var ikke normalt, og derfor må det ha en spesiell betydning når det er skrevet på begges sider av rullen. Det kan være slik som mange tror at det var for å synliggjøre alle de emnene profeten skulle forkynne til det opprørske folket. Det kan også være for å synliggjøre viktigheten av budskapet at begge sider er brukt. Det viktigste var imidlertid at det som stod skrevet på rullen skulle etes og deretter skulle profeten gå ut og forkynne til dette opprørske folket.
Budskapet var ikke et gledens budskap slik som englene brakte til gjeterne i Betlehem da Kristus, vår frelser, ble født (Lukas 2,13,14). Budskapet deres var et godt budskap om en stor glede, (Lukas 2,10), men det Esekiel skulle forkynne var klagesanger, sorg og ve.
Likevel var avsløringen av den ventende ulykken det middelet Gud brukte for å vekke sitt falne folk og kalle dem ut av den forvirringen de levde under, slik at han kunne helbrede dem med evangeliets balsam. Selv om Esekiels ofte forkynte dom og ødeleggelse, var det også hans privilegium å vise til den kjærligheten og barmhjertigheten som Gud viser sitt trofaste folk.
Kapittel 3.
Vers 1: Så sa Han til meg: Menneskesønn, et det du finner her! Et denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels hus.
Å ete en bokrull er et uttrykk vi støter på flere ganger i Bibelen, (se blant andre Jeremia 15,16 og Åpenbaringen 10,10). Dette uttrykket kan ikke tolkes bokstavelig, men vi må tolke det og forstå det i overført betydning. Så, hvordan er det et menneske kan ete en bokrull? Svaret på dette kan vi utlede av det svaret Jesus ga til Satan da han fristet Frelseren etter at Han hadde fastet i 40 døgn i ørkenen og sikkert var fryktelig sulten. I Matteus 4,3-4 leser vi dette: Da fristeren kom til Ham, sa han: Hvis Du er Guds Sønn, da si at disse steinene skal bli til brød. Men Han svarte og sa:Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Først prøver Satan å så tvil om Jesus virkelig er Guds sønn, for han begynner sitt angrep med hvis Du er Guds Sønn. Så setter djevelen inn støtet, for det var åpenbart at Jesus var sulten, og han sa: si at disse steinene skal bli til brød. Det er Jesu svar som indikerer hvordan vi kan ete en bok fordi Jesus sier: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Dette betyr at Guds ord er vår åndelige mat, når vi gransker Bibelen under bønn betyr dette at vi spiser boken ved å ta til oss det inspirerte ordet.
Esekiel måtte først granske de skriftene som var tilgjengelige, og på den måten måtte han ta til seg den åpenbaringen han ble gitt av Herren. Først da han hadde gjort dette kunne han gå av sted og tale til Israels hus.
Vers 2: Jeg åpnet munnen, og Han lot meg ete denne bokrullen.
Vers 3: Han sa til meg: Menneskesønn, mett din buk og fyll din mage med denne bokrullen som Jeg gir de. Så åt jeg, og den var søt som honning i min munn.
Også her er det referanser til både Jeremia og Åpenbaringen når vi ser at Esekiel åt boken han fikk av Guds Sønn, og da han hadde ett den var den søt som honning i hans munn. Men hvordan kan en tørr bokrull være søt i munnen? Igjen har det med vår forståelse av teksten å gjøre. Da Esekiel fikk bokrullen var det meningen at han skulle granske skriften(e). Det gjorde han og da oppdaget han at det budskapet han skulle gå til Israels hus med var et godt budskap. I Åpenbaringen kapittel 10 blir Johannes bedt om å ete en bokrull, også denne bokrullen var søt i munnen.
I Salme 119,103 sier han: Hvor søte Dine ord er for min gane, søtere enn honning i min munn!
Det er først når vi gransker skriftene og får en god kjennskap til dem at de blir søte i munnen. Det var dette som skjedde med William Miller da han gransket Bibelen i begynnelsen av det 19. århundre da han fant gamle sannheter som den katolske kirken hadde holdt skjult for de kristne i århundrer, og han så også hvor fantastisk alt henger sammen fra første til siste ord i Bibelen.
Vers 4: Så sa Han til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med Mine ord.
Vers 5: For du er ikke sendt til et folk med et uforståelig språk og et vanskelig tungemål, men til Israels hus.
Vers 6: Du er ikke sendt til mange folk med et uforståelig språk og et vanskelig tungemål, folk som taler ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde Jeg sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
Etter at Esekiel hadde gransket budskapet Gud hadde gitt ham og forstått det fikk Esekiel sin marsjordre. Han skulle tale til sitt eget folk, ikke til andre nasjoner som snakker andre språk, men kun til jødene som var i fangenskap i Babylon. Men problemet Esekiel ville møte var at de ikke ville høre på ham, og Jesus forteller ham at dette vil skje, og sier videre at dersom han hadde gått til et hedningfolk ville de tatt imot budskapet Esekiel kom med.
Dette er akkurat det samme som Jesus uttalte over innbyggerne i Korasin og Betsaida som ikke ville omvende seg til tross for at Jesus var der og gjorde mange mektige gjerninger som beviste at Han var Guds Sønn. Vi leser i Matteus 11,21-23 følgende: Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de mektige gjerningene som ble gjort i dere, hadde vært gjort i Tyrus og Sidon, ville de ha omvendt seg i sekk og aske for lenge siden. Men Jeg sier dere: Det skal bli lettere for Tyrus og Sidon på dommens dag enn for dere. Og du, Kapernaum, som er opphøyet til himmelen, skal bli kastet ned til dødsriket. For dersom de mektige gjerningene som ble gjort i deg, hadde vært gjort i Sodoma, ville den blitt stående til denne dag.
Det var en slik omvending som skjedde i Ninive da Jona profeterte om Guds snare straffedom derom folket ikke omvendte seg. I motsetning til Guds eget folk, så hørte hedningene i Ninive på Guds tjener og omvendte seg og straffen uteble.
Vers 7: Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil heller ikke høre på Meg. For hele Israels hus har harde panner og harde hjerter.
Det er ikke noe enkelt oppdrag Esekiel får av Gud. Jødene, som her er omtalt som Israels hus, kommer til å vise den samme uvilje mot Esekiel som de har vist mot Herren. At alle jøder har harde panner er fordi de har forherdet seg, og ikke vil høre på Guds tilskyndelser. Det må ha vært alt annet enn oppmuntrende for Esekiel å høre en slik karakteristikk av det folk han nå skal arbeide blant. Men Herren vil at Esekiel skal vite hva han går til, så kan han forberede seg og ruste seg til sin gjerning.
Gud minner Esekiel om at de allerede hadde nektet å lytte til Guds, så hvorfor skal de lytte til Esekiel? Se også hva Jesus sier i Johannes 13,16: … … En tjener er ikke større enn sin herre … … Den som arbeider for å føre mennesker til Jesus føler sterkt menneskenes forakt og avvisning. Mange avviste herlighetens Herre selv, og burde hans tjenere føle at de er overlegne sin herre?
Uttrykket hele Israels hus må vi tolke slik at det betyr Guds folk på generell basis. Det var beviselig flere som ikke hadde harde panner og harde hjerter som for eksempel Daniel, Hananja, Misjael, Asarja, Jeremias og uten tvil mange andre som, som enkeltpersoner, bevarte sin integritet for Gud.
Vers 8: Se, Jeg gjør ansiktet ditt hardt mot ansiktet deres og pannen din hard mot pannen deres.
Rotordet til det hebraiske ordet H2388 chazaq, som er oversatt til hard (harde) er det samme rotordet som for første delen av Esekiels navn, (se også innledningen), og er kanskje brukt som et ordspill for å forklare at Gud vil være med Esekiel og styrke ham, noe navnet hans jo betyr.
Istedenfor at folkets gjenstridighet skal smitte over på profeten, vil Herren gjøre profeten sterk og ubøyelig. Gud sier til Esekiel at Jeg gjør ansiktet ditt hardt mot ansiktet deres og pannen din hard mot pannen deres. Profeten skal med andre ord ikke vise at han frykter folket og er ettergivende og svak, men stå urokkelig fast i Herrens styrke.
Profeten kan ha påberopt seg sin egen svakhet i forhold til de forherdede syndernes hardnakkede standhaftighet. Løftet Gud har gitt til sin profet er at selv om jødene måtte være harde, ville profeten seire over dem.
Vers 9: Som den hardeste stein, hardere enn flint, gjør Jeg pannen din. Frykt ikke for dem og bli ikke redd for dem, for de er et opprørsk hus.
Hvordan er det med vår menneskefrykt? Er vi redde for hvilke reaksjoner vi vil møte når vi skal forkynne gledens budskap? Er vi redde for hva de ugudelige vil si? I Ordspråkene 29,25 sier Salomo følgende: Menneskefrykt fører i snare, men den som stoler på Herren, skal være trygg. Stoler vi på Herren? Viser vi at vi har tillit til Ham? Salomo sier at vi skal være trygge i Herrens hender. Men en ting som er enda litegrann bedre er det Jesus sier i Matteus 28,20, hvor Han sier: Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende, og i 1 Mosebok leser vi at Gud sier: … … Frykt ikke, for Jeg er med deg … …
Vers 10: Så sa Han til meg: Menneskesønn, alle Mine ord som Jeg taler til deg, ta imot dem i ditt hjerte og hør med dine ører!
Vers 11: Gå av sted til de bortførte, til dine landsmenn, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de hører eller lar det være.
Nok en gang så innprenter Gud det budskapet Han vil Esekiel skal gi til Guds folk, og nå forklarer Gud hva det vil si å ete en bokrull, (se Esekiel 3,1). Profeten må ta til seg Guds ord, det vil si granske det, så ta det imot i sitt hjerte. Når Esekiel har gjort dette er han klar for å møte sitt folk som er bortført til Babylon, og der skal han tale til folket det Gud har pålagt ham å gjøre uansett om de vil høre eller ei.
Når Gud sier alle Mine ord, så betyr det alle Guds ord. Det må ikke være noen vegring mot å motta og forkynne alt Gud pålegger profeten. Det samme gjelder også oss i vår tid. Vi må ikke tro at vi er annerledes enn folket var på Esekiels tid, og Guds råd og ord gjelder like mye den dag i dag.
Vers 12: Ånden løftet meg opp, og bak meg hørte jeg en røst som av en kraftig larm: Lovet være Herrens herlighet fra Hans sted!
Vers 13: Jeg hørte også lyden av livsvesenenes vinger som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem og en kraftig larm.
Vers 14: Ånden løftet meg så opp og tok meg av sted. Jeg gikk bitter og harmfull i min ånd. Men Herrens hånd var sterk over meg.
Vers 15: Så kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Jeg satt der hvor de bodde, og jeg ble der i sju dager, dypt forskrekket.
Esekiel kalles til vekter.
Vers 16: Da de sju dagene var omme, skjedde det at Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
Vers 17: Menneskesønn, Jeg har gjort deg til vekter for Israels hus. Du skal høre ord fra Min munn, og så skal du advare dem fra Meg:
Vers 18: Når Jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham, og du heller ikke taler og advarer den ugudelige mot hans ugudelige ferd, så han kan berge livet, da skal den ugudelige dø for sin misgjerning. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.
Vers 19: Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjerning. Men du har utfridd din sjel.
Vers 20: Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør misgjerning, da legger Jeg en snublestein foran ham, og han skal dø. Fordi du ikke har advart ham, skal han dø for sin synd. Den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.
Vers 21: Men hvis du advarer den rettferdige om at den rettferdige ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han sannelig leve fordi han lot seg advare. Da har du utfridd din sjel.
Vers 22: Så kom Herrens hånd over meg der, og Han sa til meg: Reis deg opp, gå ut på sletten! Der skal Jeg tale til deg.
Vers 23: Så stod jeg opp og gikk ut på sletten, og se, der stod Herrens herlighet, som herligheten jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg ned på mitt ansikt.
Vers 24: Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa til meg: Gå, steng deg inne i huset ditt!
Vers 25: Du, menneskesønn, de vil sannelig legge rep rundt deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
Vers 26: Jeg skal la tungen klistre seg til ganen din, så du skal bli stum og ikke kan være en mann som irettesetter dem, for de er et opprørsk hus.
Vers 27: Men når Jeg taler til deg, skal Jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud. Den som hører, han må høre! Den som lar det være, han må la det være! For de er et opprørsk hus.