Innledning.
Vi lever i endens tid. Tidenes tegn som så hurtig går i oppfyllelse, forteller at Kristi komme er nær for døren. Den tiden vi lever i, er høytidelig og betydningsfull. Guds Ånd blir gradvis men sikkert trukket bort fra jorden. Plager og straffedommer holder allerede på å komme over dem som forakter Guds nåde. Ulykkene på land og på hav, de usikre tilstandene i samfunnene sammen med krigsryktene er illevarslende. De varsler forestående begivenheter av største omfang, [Vitnesbyrd for Menigheten 3 (221.1)].
Alle kristne, uten unntak, går og venter på den store dagen da vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, kommer tilbake. Det er imidlertid to forståelser om hva Jesus skal gjøre når Han kommer tilbake. Den store majoriteten venter på at Jesus skal komme ned på jorden etter den hemmelige bortrykkelsen av de kristne, for så å ta plass i det tredje tempelet for å regjere her på jorden i 1000 år. Den lille gruppen, venter på at Jesus skal komme tilbake for å hente sitt trofaste folk både de som døde i Kristus og de som lever, for å ta dem med til himmelen og være der i 1000 år.
Det som det ikke er å ta feil av er at Jesus kommer tilbake, og det snart – veldig snart. Det finnes faktisk kristne som ikke tror på Jesu gjenkomst, men Han kommer og det mye snarere enn de er klar over. Det er ingen tvil om det. Jesus fortalte oss en lignelse om fikentreet, og sa: Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at Han er nær ved for dørene! (Matteus 24,32-33). Dette fortalte Han for at vi skulle få en idé på hvordan det vil være like før Hans gjenkomst. Dette er en lignelse og da må vi forstå ordene i overført betydning, ikke bokstavelig. De tegnene som vi kan lære av denne lignelsen er at når grenene er myke og det kommer løv, da vet vi at sommeren er nær.
I overført betydning, og i relasjon til Jesu gjenkomst, har vi fått mange tegn som vil oppfylles før Hans gjenkomst. Flesteparten av de tegnene som Jesus ga oss er oppfylt, og mange tegn har en vedvarende oppfyllelse. Ser vi nøye på det som skjer i vår tid, ser vi at neste alle tegn oppfylles samtidig. Dette er greinene og løvet på fikentreet.
Ser vi på vårt fikentre så ser vi at greinene har blitt myke og løvet har allerede sprunget ut, og tolker vi disse tegnene rett, ser vi at det er noe stort, og for mange milliarder mennesker, noe uhyggelig som er nær ved å skje. Gamle allianser er ikke lenger verd det papiret det er skrevet på. De som var erkefiende i går har plutselig over natten blitt bestevenner. Som om gårsdagen ikke var truende nok, er denne dagen enda mer truende med tanke på en stor og alt-ødeleggende krig.
Ellen G. White skriver følgende i Last Days Events: Herskere og statsmenn, menn som innehar tillits- og autoritetsposisjoner, tenkende menn og kvinner av alle klasser, har sin oppmerksomhet rettet mot hendelsene som finner sted rundt oss. De følger forholdene som eksisterer mellom nasjonene. De observerer intensiteten som tar over alle jordiske elementer, og de erkjenner at noe stort og avgjørende er i ferd med å finne sted – at verden står på randen av en enorm krise, [11.1 (oversatt fra engelsk)].
La oss se på enkelte av de profetiene som gjelder den siste tiden, endetiden i utvidet forstand. Daniel kapittel 11 forteller om kongen i nord og kongen i sør som tilsynelatende utkjemper en krig seg imellom, men som har en felles fiende. Dette har med merisme å gjøre. Merisme er et prinsipp hvor det finnes to tilsynelatende motsetninger, eller fiender, men som viser seg å utgjøre en helhet. Nord og Sør er en slik merisme, de en motsatser eller motpoler, men sammen utgjøre de en helhet, planeten jorden. I Daniel 11 så ser vi denne krigen mellom disse to kongene, først som en fysisk krig, som etter hvert utvikler seg til en åndelig krig. Det er den åndelige krigen som til slutt forener kongen i sør med kongen i nord ved at kongen i sør underkaster seg kongen i nord.
Kongen i sør er forklart i Bibelen som Egypt (Daniel 11,8). Egypt blir brukt som symbol på alle ikke-religiøse organisasjoner, og er en sekulær allianse som representerer ateisme, filosofi, evolusjon, sekularisme, humanisme, eksistensialisme, fagforeninger osv. Når dette er en merisme må derfor kongen i nord være det motsatte av en sekulær makt, det vil si en religiøs makt, og dette er den romersk katolske kirken. Denne kirken vil etter hvert samle alle religioner og kirkesamfunn under sin paraply.
Når de to er forent vil kongen i nord ha kontroll på hele verden, og det kan vi lese i Åpenbaringen 13, at vil skje. Her i Åpenbaringen bli denne makten kalt et dyr, og i 13,3 leser vi dette: Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret. Det står ikke at det bare skal være de kristne kirkene som følger dyret, ei heller alle religioner, men hele verden, og det inkluderer de sekulære kreftene. Bortsett fra en liten, underlig gruppe som heller vil følge Gud og Guds ti bud enn paven og hans ti bud.
Det er mot denne lille gruppen Satan retter inn mesteparten av sine våpen, fordi han hater denne gruppen som ikke vil underkaste seg pavemaktens falske religion. Dette finner vi omtalt på en malerisk måte i Ordspråkene 6,20 til 7,27, et avsnitt som kalles: Lev ikke i hor. Her ser vi hvordan den katolske kirken prøver å fange alle som ikke underkaster seg den falne kirkes diktat.
Vi ser i dag at vi har kommet så langt at alle religioner for lengst har underkastet seg pavemaktens herredømme. Ledere for alle verdens kirkesamfunn valfarter til Roma for å bøye kne for paven, til og med Dalai Lama, som selv hevder å være gud reinkarnert har anerkjent paven som sitt religiøse overhode. Også de sekulære kreftene anerkjenner paven, ikke som sitt religiøse overhode, men ganske enkelt som verdens overhode, og Åpenbaringen 13,3 er oppfylt foran våre øyne. Vi ser at grenene er blitt myke og det kommer løv.
Selv om vi ser at alle tegnene som varsler Jesu gjenkomst er i ferd med å oppfylles foran våre øyne så må vi likevel gjennom en trengselens tid, se bare hva Ellen G. White sier i Vitnesbyrd for menigheten 3: Det ondes redskaper holder på med å forene sine krefter og slutte seg sammen. De samler krefter til den siste store krisen. Store forandringer kommer snart til å finne sted på vår jord, og de siste begivenheter kommer til å foregå hurtig, (221.2) … // … Forholdene i verden viser at vi står overfor urolige tider. Dagspressen er full av antydninger om en fryktelig konflikt i den nærmeste fremtid. Frekke røverier forekommer ofte. Streiker er alminnelige. Tyveri og mord forekommer overalt. Mennesker er som besatt av demoner, tar livet av menn, kvinner og barn. Menneskene er besatt av laster, og ondskap av enhver art råder, (221.3) … // … I de store byene er det flokker av mennesker som lever i fattigdom og elendighet, nesten uten mat, boliger og klær, mens det i de samme byene finnes slike som har mer enn hjertet kan begjære, og som lever i luksus og bruker pengene til rikt utstyrte hus, til personlig pryd eller til det som er enda verre: til å tilfredsstille sanselige lyster, til brennevin, tobakk og annet som ødelegger hjernens krefter, bringer sinnet ut av likevekt og nedverdiger sjelen. Ropet fra en menneskehet som sulter, stiger opp til Gud, mens mennesker ved hjelp av undertrykkelse og utsugelse av enhver art hoper seg opp kolossale formuer, (221.4).
Dette skal vi se litt nærmere på, men først kan vi se på hva Jesaja 59,14 sier: Ja, retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For der retten settes, er sannheten falt. Det som er rett, får ikke komme til.
Alle bibeltekster e hentet fra Bibelen Guds Ord 1988 om ikke annet er oppgitt.
Tegn på Jesu snare gjenkomst.
La oss se på Jesu store profeti om endetiden som vi finner i Matteus 24.
I dette kapittelet ramser Jesus opp hva som må skje før Han kommer tilbake, og sier i versene 6-14 at vi skal høre om kriger og rykter om krig, om hungersnød, pest og jordskjelv. Men dette er bare begynnelsen sier Han. Guds trofaste rest vil bli utsatt for trengsel, det vil si forfulgt og drept, og alle skal hate denne lille rare gruppen som heller vil tilhøre universets Skaper enn å la seg forlede av verdslige makter. Også blant Guds trofaste rest vil det bli splittelse, og de som faller fra vil angi sine tidligere brødre og søstre i troen. Det skal komme falske profeter, som betyr at det også må finnes ekte profeter som er sendt fra Gud. Lovløsheten vil ta overhånd, og kjærligheten til vår neste vil bli borte. Men noen vil holde ut, og disse vil forkynne evangeliet til hele verden. Når det er gjort vil Jesus komme tilbake.
Hvordan ser det ut i verden i dag? Kan vi si, med et par unntak, at det Jesus profeterte har blitt oppfylt? Vi hører daglig om krig og rykter om krig, det er stadig hungersnød i verden, og det dukker opp nye pandemier med jevne mellomrom, og det går ikke en uke uten at vi kan lese om kraftige jordskjelv på flere steder i verden. Guds trofaste rest blir fengslet fordi de forkynner Guds ord slik det er gitt oss, og mange drepes hvert år av samme grunn. Stadig kommer det til syne i Guds endetidsmenighet mennesker som ikke har ærlige hensikter med å komme til oss, og som sår splid innad i Guds menighet. De fleste falne kirkesamfunn med ‘respekt for seg selv’ har en profet, og vi ser også i mitt eget land, Norge, som til nå har blitt beskyttet av Guds ånd, at den er i ferd med å bli trukket tilbake, noe som åpner for djevelens virke som egger opp lovløse til å rekruttere barn ned til 13-års alderen til å kaste håndgranater i gatene i byer og tettsteder. Og vi ser at det ikke lenger finnes noen ekte nestekjærlighet. Det tales så vakkert om dette, men det er tomme ord.
Ondskapens gjerninger.
Allerede like etter skapelsen var Satan aktiv i sitt forsøk på å ødelegge Guds skaperverk. Vi vet ikke hvor lang tid det tok, men det gikk ikke så lang tid før Satan forførte de to første menneskene. Da Gud spurte dem hva de hadde gjort, var ingen av dem villige til å innrømme sine feil, men både Adam og Eva la skylden på Gud. Vi finner denne samtalen mellom Gud og menneskene: … … Har du ett av det treet som Jeg forbød deg å ete av? Da sa Adam: Kvinnen som Du gav meg til å være sammen med meg, hun gav meg av treet, og jeg åt. Herren Gud sa til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen forførte meg, og jeg åt, (1 Mosebok 3,11-13). Egentlig sier Adam: Kvinnen som Du skapte, og Eva sier egentlig: Slangen som Du skapte, og begge legger dermed skylden på Gud.
Nå hadde ondskapens opphavsmann fått et forfeste blant menneskene, og nå utvikler ondskapen seg i rasende fart. Da Kain og Abel var gamle nok til å ofre på egen hånd ble Kain sjalu på sin bror Abel fordi Gud så på Abels offer med velbehag, mens han avviste Kain offer. Dette førte til at Kain slo sin bror i hjel. Etter dette bare fortsatte ondskapen å utvikle seg og den antok stadig nye og mer destruktive former med tiden.
La oss nå se på hva Gud har gjort i gammel tid hver gang ondskapen har nådd et visst nivå, det vil si når menneskenes synder har nådd helt til himmelen, (Åpenbaringen 18,5). Hvis vi ser på historien, så ser vi at Gud har grepet inn og stanset ondskapen fra å utvikle seg fullstendig. Første gang vi leser om dette er i historien om syndefloden. Det var kun en familie som tok tilflukt i Gud og som ble frelst og det var Noa, hans kone, tre sønner og tre svigerdøtre. Alle andre omkom i vannmassene som oversvømte hele jorden.
Men Gud sender ikke straffedommer vilkårlig over menneskeheten. Først advarer Han de ugudelige menneskene om den ventende dommen, og samtidig gir Han dem tilstrekkelig med tid til å vende seg til Gud, be om tilgivelse og bli forent med Herren. Dette ser vi i historien til Noa. Han brukte 120 år på å bygge arken, og hele tiden forkynte han budskapet om frelsen og dommen. Det er bare slik Gud er. Han ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men Han tvinger ingen. Når da de ugudelige klamrer seg til sine synder kan ikke Gud gjøre annet enn å la de syndefulle menneskene tilintetgjøres i dommen.
Vi finner også en historie om byene Sodoma og Gomorra og deres søsterbyer som ble utslettet på grunn av den voldsomme og syndige levemåten de hadde der. Dette skjedde på Abrahams tid, og han var Guds venn og gikk i forbønn for disse byene. Også her var det kun en familie som ble frelst, Lot, hans kone og to døtre.
Da Israel kom til Kanaan etter fangenskapet i Egypt hadde de folkene som bodde i Kanaan hatt 430 år på seg til å vende om til Gud. Alle kjente til Abrahams Gud og de visste også hvor mektig Skaperen er, men de fortsatte sitt opprør mot Gud. Resultatet ble at disse folkene skulle utslettes.
Hopper vi fram til år 722/721 f.Kr. ser vi at Israel, eller Nordriket, tistammeriket ble straffet av Gud for sitt frafall. De ble erobret av Assyrerne, og de som ikke ble drept under kampene ble ført som fanger bort til den andre siden av Eufrat. Etterpå hvert ingen hvor de har blitt av.
Drøye 100 år senere var det Judeas tur til å bli straffet for sitt frafall, og i 148 år (605 – 457) levde de som fanger i Babylon, riktignok med vekslende undertrykkelse. Deretter fikk de vende hjem og ble gitt en prøvetid eller nådetid på 490 år hvor de skulle a) omvende seg til Gud og ta et oppgjør med sin egen synd, eller b) bekrefte frafallet, hvilket de gjorde da de forlangte Jesus Kristus korsfestet. I år 70 e.Kr. ble Jerusalem og tempelet ødelagt, og i 135 ble de bortvist fra sitt eget land etter Bar-Kokhva opprøret. Også jødene har gått tapt i historiens glemsel. Det store spørsmålet som reiser seg er hvem det er som har skylden for at alle disse menneskene har blitt utslettet.
Er det Guds skyld, som mange ønsker det skal være, eller er det den enkeltes skyld fordi hver og en som ble utslettet ikke ville ha noe med Gud å gjøre?
Er det noen grunn til å tro at Gud vil agere på en annen måte med den synden som har gjennomsyret verden i vår tid? Jesus sier i Matteus 24,37 at slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Er det noen grunn til å tro at Jesus Kristus vil gjøre annerledes når Han kommer tilbake for å hente sitt trofaste folk?
Krig og katastrofer.
Om krig og katastrofer sier Ellen G. White følgende i Veiledning for Menigheten 3: Verden er grepet av krigsånden. Profetien i det 11. kapitel hos Daniel er nesten fullstendig blitt oppfylt. Snart vil de trengselsscenene som omtales i profetiene, finne sted, (223.4).
De siste årene har det nærmest blitt en mote blant voldelige despoter å starte kriger og skape rykter om krig. Det har aldri vært flere kriger på en gang er det er nå (2026). Verden har blitt et farligere sted å bo etter at den selvoppnevnte ‘fredsfyrsten’, USAs 47 president Donald Trump, flyttet inn i Det Hvite Hus i januar 2025. ikke bare mishandler han sine egne landsmenn som er politiske motstandere, han har også beordret nasjonalgarden og immigrasjonspolitiet ut i gatene i flere byer hvor demokratene styrer for å slå ned ‘opprøret’ i disse byene for enhver pris, og da blir uskyldige mennesker drept.
Trump fører også en aggressiv utenrikspolitikk hvor han starter flere konflikter enn noen annen amerikansk president har gjort. Han har bidratt til folkemord på Gazastripen, og i skrivende stund (mars 2026) er han i ferd med å bombe Iran tilbake til steinalderen. Det går ikke en dag uten at kriger og rykter om krig blir nevnt. Det er så mye av dette nå så det har liksom blitt hverdagslig for oss. Det er ikke alltid blodige kriger er hovedoppslagene i nyhetene lenger, for vi hører om det hele tiden. I rettferdighetens navn så er det ikke bare Trump som er krigsherre, det finnes over 200 væpnede konflikter i verden i dag, men i vår del av verden (Europa) hører vi ikke stort om konflikter i Afrika elle i avsidesliggende land og territorier i den tredje verden. Dette er konflikter som berører mange titalls millioner mennesker, men blir forbigått i all stillhet av den ‘selvoppnevnte objektive’ pressen i den vestlige verden.
Jesus sier i Matteus 24,6 at vi skal høre om kriger og rykter om kriger. Det er ingen overdrivelse å si at dette er riktig.
I ordet katastrofer gjemmer det seg mangeforskjellige ting. La oss se på noen av disse katastrofene, og se på hva profetiens ånd har sagt om dette.
I de siste scenene i denne jordens historie vil krig rase. Det vil være epidemier, død og hungersnød. Avgrunnens vann vil gå over sine bredder. Branner og flom vil ødelegge eiendom og liv. Vi bør forberede oss på de herskapshusene Kristus har gått for å forberede for dem som elsker ham, [Eventos de los Últimos Días 24.2 (oversatt fra spansk)].
Men det er håp for Guds trofaste rest. Se hva profetiens ånd sier i Veiledning for menigheten 3: Fryktelige prøvelser og fristelser venter Guds folk. Krigsånden ryster folkeslagene fra den ene enden av jorden til den andre. Men midt i den trengsel som kommer — en trengselstid som ikke har vært make til så lenge folkene har vært til — vil Guds folk stå urokket. Satan og hans hærskarer kan ikke ødelegge dem, for engler som er veldige i makt, vil beskytte dem, (225.2).
Vi har sett litt på kriger og rykter om kriger like over, så vi går til de andre tegnene profetiens ånd nevner.
Epidemier. Vi har for noen få år siden vært gjennom en verdensomfattende pandemi, Covid19. Denne tok livet av millioner mennesker, og det er all grunn til å tro at dette skriver seg fra et virus som har blitt manipulert i et laboratorium fordi dette viruset inneholder et protein som normalt ikke finnes i virus. Ellers ser vi at sykdommer som man har antatt har vært utryddet blomstrer opp igjen, og mange steder dør mennesker som fluer på grunn av disse sykdommene. Det forskes også på slike virus, og en dag vil en ny ramme hele verden. Det er kun spørsmål om tid før det slippes løs en ny pandemi.
Hungersnød. Takket være kriger, og spesielt den mellom Russland og Ukraina, blir det produsert mindre mat enn vanlig. I tillegg rammes stadig flere steder av flom og tørke som gjør det vanskelig å dyrke mat. Også store gresshoppesvermer spiser opp det som var tenkt å bli menneskemat. Uansett hva årsaken er så sulter folk i hjel mange steder, mens andre steder har menneskene i overflod og kaster tonnevis av mat hver dag.
Avgrunnens vann vil gå over sine bredder. Med dette menes at havet vil oversvømme landjorden. Dette kan forståes på to måter. Den ene grunnen er at klimaet forandrer seg er hevet over enhver tvil, men grunnen til det er todelt. Den vitenskapelige forklaringen er at vi mennesker er i stand til å påvirke de naturlige lovene som Gud har satt til å regulere forholdende på jorden, såkalt global menneskeskapt oppvarming. Den andre er den forklaringen ingen vitenskapsmann vi anerkjenne, men som likevel er den riktige. Vi har kun bevis for en istid, den lille istiden. Det var en dramatisk nedkjøling av planeten som førte til at mye av nedbøren falt kom som snø, og dette igjen har for eksempel ført til at byen Efesos som var en havneby på Paulus’ tid har blitt en innlandsby. Når nå temperaturen er på vei tilbake til det som var normalt før den lille istid kaller klimahysterikerne dette for menneskeskapt. Vi vet med sikkerhet at varmekjære trær som eik og lignende vokste over store deler av Norge for 1000 år siden. Vi vet også at vikingene som bosatte seg på Grønland dyrket korn. I vår tid er det kun et par steder hvor det er gunstige vekstområder at eika vokser i Norge, og man kan ikke dyrke korn på Grønland. Kanskje klima er for varmt i våre dager? Når de veldige ismassene er i ferd med å smelte vil havnivået stige og oversvømme mange steder hvor det bor mennesker. Den andre grunnen er at det er at Gud trekker sin Ånd tilbake fra jorden sakte men sikkert, og dette gir djevelen større handlefrihet, og hans største lidenskap er å plage og drepe mennesker og gjøre det tilnærmet umulig å bo på denne planeten. Vi ser er stadig økning i stormer, orkaner, sykloner og tyfoner som bringer havet inn over land og som dreper mennesker i tusentall og ødelegger avlinger og infrastruktur.
Flom. Dette har blitt et stort problem de siste årene. Stadig oftere ser vi i nyhetene at elver går over sine bredder og ødelegger hus, avlinger og tar liv av dyr og mennesker. Til og med i Norge hvor det aldri har vært oversvømmelse forårsaket av elver om vinteren ser vi stadig oftere at dette skjer. Senest denne vinteren (2025/2026).
Branner. Her må jeg begynne med et sitat fra Ellen G. White: Sist fredag morgen, rett før jeg våknet, ble jeg vist en svært imponerende scene. Jeg så ut til å våkne fra søvnen, men var ikke hjemme. Fra vinduene kunne jeg se en forferdelig brann. Store ildkuler falt over hus, og fra disse kulene fløy brennende piler i alle retninger. Det var umulig å stoppe brannene som var tent, og mange steder ble ødelagt. Folkets frykt var ubeskrivelig. Etter en stund våknet jeg og befant meg hjemme, [Last Days Event 24.3 (oversatt fra engelsk)].
De som husker brannen i Los Angeles i mars 2025, kan ikke unngå å se denne profetiens oppfyllelse. Det er slik dette skjedde. Det brøt ut en enorm skogbrann som med store ildkuler spredde seg til et av de mest fasjonable boligområdene i verden, stedet hvor mange av de største filmstjernene bodde i sine luksuspalasser. Over 600 hus og bygninger ble flammenes rov. 29 mennesker mistet livet og over 200 000 måtte evakuere. Denne brannen er bare en av flere hundre skogbranner i USA og Canada de siste to tre årene. I 2026 har det vært to store skogbranner i Sør-Amerika. En i Chile hvor det brant over 300 kvadratkilometer med skog, og en i Argentina hvor flammene slukte over 400 kvadratkilometer.
I Europa har det de siste årene vært mange store skogbranner på forskjellige steder. Til og med i Norge har det på vinterstid vært gress og lyngbranner på forskjellige steder de siste årene. Det er langt fra normalt at det brenner i vegetasjonen vinterstid da det normalt ligger et dekke av snø over hele landet.
Det som jeg nevner er bare toppen av isfjellet. Det er så mange hendelser som faller inn under disse to små profetiene, så det bør være hevet over tvil at noe er i ferd med å skje. Disse profetiene ble gitt for over 100 år siden, og vi ser de oppfylles like nøyaktig som profetiene i Daniel og Åpenbaringen. Det er bare de som er ignoranter med vilje som ikke ser sannheten.
I Vitnesbyrd for Menigheten 3 sier Ellen G. White følgende: Selv blant pedagoger og statsmenn er det ikke mange som forstår årsakene som ligger til grunn for de nåværende tilstander i menneskesamfunnene. De som holder statens tømmer, er ikke i stand til å løse det problemet som har sin årsak i moralsk fordervelse, fattigdom, nød og tiltagende forbrytelse. De kjemper forgjeves for å bringe de økonomiske forhold på en tryggere basis. Hvis menneskene vil gi mer akt på den undervisning de finner i Guds Ord, kunne de finne løsning på de problemer som besværer dem, 223.1). Dette sa hun for over 100 år siden, og hvor mye mer gjelder ikke dette i dag?
Hun sa også dette i Vitnesbyrd for Menigheten 3: Men hvem lytter til advarslene fra tidenes tegn som hurtig blir oppfylt? Hvilket inntrykk gjør de på de verdslige? Hvilken forandring viser seg i livet hos disse mennesker? Ikke mer enn man så i folkets innstilling på Noahs tid. De som levde på syndflodens tid, var så opptatt av verdslige sysler og forlystelser at de «visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle», (Matteus 24,39). De hadde advarsler sendt fra himmelen, men de nektet å høre. Og i dag haster verden fram mot evig ødeleggelse uten å ta det minste hensyn til Guds advarende stemme, (223.3).
Hva er Guds hensikt med plagene?
I Manuscript Releases 3:311 (1902) stiller Ellen G. White to retorisk spørsmål som er gjengitt her: Hva betyr de forferdelige ulykkene til sjøs – skip som kastes ut i evigheten uten et øyeblikks forvarsel? Hva betyr ulykkene til lands – ild som fortærer rikdommene menneskene har hamstret, hvorav mye er samlet opp gjennom undertrykkelse av de fattige? Og hun fortsetter med å forklare hendelsene slik: Herren vil ikke gripe inn for å beskytte eiendommen til dem som overtrer hans lov, bryter hans pakt og tråkker på hans sabbat ved å akseptere en falsk hviledag. Guds plager faller allerede over jorden og feier bort de mest kostbare bygningene som av et ildpust fra himmelen. Vil ikke disse dommene bringe bekjennende kristne til sans og samling? Gud tillater dem å komme, slik at verden kan gi akt, slik at syndere kan være redde og skjelve for Ham. (oversatt fra engelsk) … // … Gud har en hensikt med å tillate disse ulykkene å inntreffe. De er et av Hans midler for å kalle menn og kvinner til sans og samling. Ved uvanlige gjerninger gjennom naturen vil Gud uttrykke for tvilende mennesker det Han tydelig åpenbarer i Sitt Ord, [Manuscript Releases 19:279 (1902) oversatt fra engelsk].
Som vi ser så tillater Gud at disse hendelsene skjer, fordi det er den eneste måten menneskene kan bli vekket opp fra sin Tornerosesøvn så de kan forstå alvoret i det som ligger foran dem. Guds høyeste ønske er at alle skal vende seg til Ham og ta imot frelsen i Jesus Kristus, men som sagt så tvinger ikke Gud frelsen på noen som ikke vil ha den. Det er med andre ord den enkeltes valg som fører til at eiendommer går opp i røyk, eller andre ulykker rammer dem. Fordi det kommer alltid til et punkt da Gud sier nok er nok, som Han gjorde i Egypt da Han sa til Farao: På den dagen skal Jeg skille ut landet Gosen, der Mitt folk holder til, så det ikke vil være noen fluesverm der. Det skjer for at du skal kjenne at Jeg er Herren i landets midte.Jeg gjør forskjell på Mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje, (2 Mosebok 8,22-23).
Vi må alle aktivt velge å følge Jesus, gjør vi ikke det velger vi enten aktivt eller passivt å følge Satan. Det som skjer i vår tid er at Gud, på grunn av at menneskene har valg å følge Satan, trekker sin Ånd tilbake fra jorden sakte med sikkert. Da får Satan til slutt fritt spillerom og da vil det bli ulevelig på denne planeten.
Vi ser det i land som har valgt en annen religion at det er store menneskelige utfordringer. Der er det undertrykkelse, korrupsjon og gudløshet. Oftere og oftere blir disse landene rammet av orkaner, tyfoner og sykloner som fører til oversvømmelser, det er tørke, det er jordskjelv, og alt dette tar livet av tusenvis av mennesker.
Et annet trekk vi kan se er forskjellen på de landene hvor kristendommen hovedsakelig er dominerende. I disse landene er det stor forskjell på nasjoner som er protestantiske og katolske. La oss se på de nasjonene som var reformasjonens bastioner i middelalderen, deler av dagens Tyskland, Sveits, Nederland Danmark, Sverige og Norge. Disse har blitt velsignet av Gud for deres valg, mens nasjoner i Sør-Amerika sliter med ustabilitet hvor regjeringer er korrupte, og hvor korrupsjon gjennomsyrer samfunnet. Dette er langt fra en Guds velsignelse.
Men denne velsignelsen som de protestantiske bastionene og USA ble gitt er også kun en temporær velsignelse, fordi menneskene i disse landene har vendt seg mot Gud. Se bare på hva som skjer av naturkatastrofer i USA og Europa. Også her er det oversvømmelser, enorme skogbranner, jordskjelv, tørke, styrtregn, og det er rent utrolig det som skjer nå. Dette skjedde ikke for bare et par tiår siden. Dette forteller oss at Gud gjør de siste forberedelser for Jesu gjenkomst.
Dersom du ikke har valgt Jesus ennå råder jeg deg til å gjøre det nå. Vi har ingen garantier når det gjelder morgendagen. Søk Gud i dag, gjør det nå, for Gud venter på at du skal vende deg til ham, og se hva Herren sier gjennom Jesaja: På den tiden som behager Meg, bønnhører Jeg Deg, på frelsens dag hjelper Jeg Deg. Jeg skal bevare Deg og … … (Jesaja 49,8) … // … og Paulus sier i 2 Korinterbrev 6,2 dette: For Han sier: I den rette tid bønnhørte Jeg deg, og på frelsens dag hjalp Jeg deg. Se, nå er det den velbehagelige tid. Se, nå er frelsens dag.
Tør du vente til en annen dag? Det er ikke sikkert du får en ny sjanse, for i dag er frelsens dag, i dag banker Frelseren på din dør. Si JA til Ham.